En nylig publisert kronikk i Dagbladet påpeker at mennesker som rammes av alvorlig psykisk lidelse har reduksjon i forventet levealder. Dette er lite kjent blant helsepersonell, pasientorganisasjoner og helsepolitikere.
Denne artikkelen er basert på en kronikk publisert i Dagbladet 13. mai 2011 av Jan Olav Johannesen, sjefslege Universitetet i Stavanger, Vidje Hansen, professor i psykiatri, Universitetet i Nord-Norge og Merete Nordentoft, professor i psykiatri, Københavns Universitet.
Nyere tall fra nordiske psykiatrirelevante registre i Danmark, Sverige og Finland, viser at personer med alvorlige psykiske problemer lever omtrent 15 - 20 år kortere enn øvrige personer i de nevnte land. Disse dramatiske forskjellene er lite påaktet i den offentlige debatt, og lite kjent blant helsepersonell, pasientorganisasjoner og helsepolitikere.
Alvorlig psykisk lidelse forbindes vanligvis med indre psykisk smerte, betydelig økt risiko for uførhet, belastninger for familie og nettverk og sosial isolasjon. Dette er alvorlige følgetilstander hos noen mennesker med slike lidelser. Mindre påaktet, men like alvorlig er at mennesker som i løpet av sitt liv opplever å bli rammet av en alvorlig psykisk lidelse, har en dramatisk reduksjon i forventet levealder. Vi står her overfor en av de største helsepolitiske utfordringer i vår tid, og det foreligger ingen nasjonal strategi for å møte denne utfordringen.
Norge var ikke med i denne undersøkelsen, fordi vi ikke lenger har et nasjonalt register over innleggelser i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Men vi har et register som omfatter alle innleggelser i psykiatriske sykehus for befolkningen i Troms og Finnmark, helt fra 1980. Det er publisert to artikler om dødeligheten for disse pasientene: Total mortality in people admitted to a psychiatric og Cause-specific mortality in psychiatrisc patients after deinstitutionalisation.
Artiklene er publisert i British Journal of Psychiatri og som viser akkurat det samme som den nye nordiske studien: Dødeligheten er 3 gg. så høy for menn, og dobbelt så høy for kvinner som i den vanlige befolkningen, og særlig på grunn av fysiske lidelser. Overdødeligheten var omtrent like høy for alle sykdomsgruppene schizofreni, depresjon, biologiske psykoser, og nevrotiske lidelser.
Vi hadde nasjonale tall i Norge helt fra 1916 og fram til 1974, og derfor har det vært mulig å se på forskjeller mellom det sykehusbaserte systemet vi hadde fram til omtrent 1980, og den nye modellen som har vokst fram, med mer desentraliserte og polikliniske tjenester. Og her ser det ikke så lovende ut som rapportert fra de andre nordiske landene: I forhold til situasjonen i perioden 1963 til 1974, har overdødeligheten steget etter at man la om hjelpesystemet. Dette gjelder for død ved selvmord hos begge kjønn, og hos menn for død av hjerte- og kar-sykdommer.
En norsk forskergruppe fra Ullevål (Astrid Birkenæs og medarbeidere) publiserte i 2007 tall som viser at forekomsten av risikofaktorer for hjertelidelse er alarmerende høy for bipolare forstyrrelser og schizofrenilidelser sammenlignet med den generelle befolkningen. I den norske HUNT-studien (Mykletun og medarbeidere) fant man det samme for depresjon og konkluderte med at depresjon som risikofaktor for økt dødelighet var sammenlignbart med det å røyke.
Det engelske helsedepartementet offentliggjorde i 2010 i rapporten ”No health without mental health” tilsvarende tall. Rapporten hevder at depresjon øker dødsrisikoen med 50%, og fordobler risikoen for hjertelidelse hos voksne. Mennesker med schizofreni og bipolar lidelse dør i gjennomsnitt 16 – 25 år tidligere enn den generelle befolkning. Som fysisk lidelse øker risikoen for alvorlig psykisk lidelse, er det altså omvendt også slik at mentale problemer øker risikoen for fysisk sykdom og tidligere død. I en rapport fra den engelske psykiaterforeningen (2010) understreker man at psykiske lidelser bidrar sterkt til ulikheter i helse generelt, og denne rapporten operer med en nedsatt forventet levealder med 25 år. Dette gjelder ikke bare schizofreni og bipolare lidelser, men også lidelser som spiseforstyrrelser.
En særlig utfordring er den tydelige kjønnsforskjell, menn har en markert redusert forventet levealder i forhold til kvinner.
Den nordiske registerforskningen som ble produsert i en rapport fra Nordiska høgskolen i 2010 viste at pasienter med misbruksrelaterte lidelser hadde kortest levetid, fulgt av pasienter med schizofrenilignende lidelser og personlighetsforstyrrelser. Overdødeligheten ved ulykker var størst blant pasienter med misbruksrelaterte sykdommer, overdødeligheten ved selvmord var størst blant affektive lidelser og personlighetsforstyrrelser. Overdødeligheten ved medisinske sykdommer og tilstander var størst ved misbruksrelaterte lidelser, ved schizofreni og personlighetsforstyrrelser, og minst ved affektive (bipolare) lidelser. Blant personer med schizofreni og bipolar lidelse var der en markant overdødelighet av hjertesykdom til stede i alle 3 land.
Årsakene er sammensatte og til dels uklare. Bak den økte dødelighet knyttet til hjertelidelser kan ligge genetiske predisposisjoner, men det synes sikkert at livsstilsfaktorer er av avgjørende betydning. Fra England vet vi at mennesker med psykiske lidelser står for halvdelen av alt tobakkforbruk og halvdelen av alle tobakkrelaterte dødsfall. Inaktivitet, fedme, høgt blodtrykk og diabetes er andre faktorer som spiller inn. Et økt rusmisbruk samt en økt selvmordstendens bidrar også. Medikamentenes rolle er, og skal være, omdiskutert. Det kan imidlertid se ut til at pasienter med alvorlige sinnslidelser som schizofreni får økt leveutsikt dersom de tar medikamenter for sin lidelse. Men flere av medikamentene som tilbys har igjen bivirkninger som forsterker risikoen for hjerte- og karlidelser.
Mennesker med alvorlige psykiske lidelser får ikke den samme oppmerksomhet rundt sine fysiske plager som andre. Dette skyldes forhold ved den psykiske lidelsen i seg selv, men også det at helsepersonell kan ha en tendens til neglisjere behovet for oppfølging av psykiatriske pasienters helse. I noen tilfeller kan også den psykiske lidelsen maskere og trekke oppmerksomheten vekk fra behandlingstrengende fysiske lidelser.
Psykiske lidelser er i utgangspunktet unge menneskers lidelser. 75% av all psykisk lidelse debuterer før fylte 25 år. Våre helsetjenester er i hovedsak innrettet mot eldre menneskers gradvis sviktende fysiske uhelse. Både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten har i for liten grad tatt inn over seg at alvorlig psykisk lidelse debuterer i ungdomsår eller i løpet av ung voksen perioden. Det er i denne fasen muligheten for forebygging av disse dramatiske livsutsiktsforskjeller er til stede. Det krever at helsetjenestene iakttar unge menneskers psykiske og fysiske helse med en helt annen oppmerksomhet enn det som hittil har vært gjeldende. Ungdom har f eks kun i liten grad i dag et forhold til sin fastlege, og Norsk psykiatrisk forening har tatt til orde for at alle 15-åringer skal innkalles til en ”kontaktetablerende samtale” med sin fastlege, både for å bli klar over at de har en fastlege og for å bli kjent med denne. En slik kontaktetablerende samtale har et forbyggende fysisk og psykisk helseperspektiv.
I tillegg bør helsetjenestene generelt ha større oppmerksomhet rundt psykisk lidende menneskers fysiske helse, og ta dette adskillig mer på alvor. Der er behov for en særlig innsats for å tilby mennesker med psykisk lidelse hjelp til å endre på livsstilsfaktorer, som kan synes uoverskuelige og uoverstigelige for dem selv.
Nasjonale myndigheter bør utarbeide en handlingsplan for hvordan man kan påvirke denne alvorlige helsepolitiske utvikling. Bak disse forskjellene ligger en fortsatt diskriminering av personer med alvorlige psykiske problem. Der bør etableres nasjonale målsettinger for reduksjon av disse forskjellene i forventet livslengde. En årlig statistikk over dødeligheten for personer med alvorlige psykiske problemer bør inngå i den norske og den nordiske helsestatistikken.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
