Funn fra et pågående doktorgradsarbeid ved NTNU og HiST tyder på at fleksibilitet er viktig når helsepersonell møter brukere med psykiske helseplager på kommunale treffsteder.
Åpne og fleksible kommunale tilbud kan hjelpe personer med psykiske helseplager til å mestre hverdagen og å delta i samfunnet. Det beskriver høgskolelektor Toril Elstad i artikkelen “Mental health centres as ‘meeting-places’ in the community: exploring the experiences of being service users and participants”. Artikkelen er publisert I Scandinavian Journal of Caring Sciences.
Å få profesjonell hjelp samtidig som man bor hjemme gir trygghet og kan hindre tilbakefall. Samvær med andre i lik situasjon kan gi økt selvtillit og mer trivsel, og det kan tenkes at slike tilbud kan være med på å redusere tallet på institusjonspasienter. Eller; at det tvert imot begrenser kontakten mellom personer med plager og samfunnet rundt – og forhindrer bedring? Viktige spørsmål står ubesvart, og det er nødvendig med mer forskning.
Neste artikkel; “Community mental health centres: A qualitative study of professionals’ experiences”, handler om hvordan ansatte ved kommunale dagtilbud for mennesker med psykiske helseplager oppfatter sin arbeidssituasjon. Seks informanter oppga at arbeidet krever fleksibilitet, at man ser hele mennesket og legger til rette for sosial interaksjon. Informantene syntes det var befriende å jobbe på dagsenter i forhold til institusjon, men følte ikke at deres kompetanse så lett ble anerkjent hos andre fagpersoner. Artikkelen er publisert i International Journal of Mental Health Nursing.
Viktig å delta
En tredje artikkel: "User participation in community mental health services: exploring the experiences of users and professionals" er publisert i Scandinavian Journal of Caring Sciences. Her slår Elstad fast at brukererfaringer bør ha påvirkning på det kommunale arbeidet innen psykisk helse, både på grunnplan og når det gjelder serviceutvikling. Slike prosesser kan bidra til at personer med psykiske helseplager blir mer inkludert i samfunnet.
Bakgrunn for doktorgradsstudien ”Deltakelse i lavterskeltilbud innen kommunalt psykisk helsearbeid: en etnografisk studie av sosial interaksjon, aktiviteter og mening” er nasjonale målsetninger om økt grad av selvbestemmelse og sosial tilhørighet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og en styrking av hjelpetilbudet i kommunene (St. meld. nr. 25 1996/97). Formålet med Elstads studie er å bidra til økt kunnskap om praksis, aktivitet og sosial interaksjon på kommunale treffsteder for denne brukergruppen.
Kunnskap fra prosjektet kan være nyttig når man skal videreutvikle deltakelsesperspektivet innen psykososial rehabilitering. Prosjektet er gjennomført som en feltstudie med bruk av flere kvalitative forskningsmetoder over en toårs periode.
Artiklene det er lenket til er tilgjengelige gjennom NTNUs abonnementstjeneste.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
