Publisert: 09. mars 2012.   Endret: 15. mars 2016
Å vandre med håp ( Ivars bilder) 119 (3)

VANDRER: Fra pilegrimsvandringen "Å vandre med håp" 2011 (Foto: Ivar Solbu)

Det er ikke bare Lars Monsen som får det til

Det er ikke bare Lars Monsen som får det til

I Vest Telemark samarbeider de psykiske helseavdelingene i flere kommuner om en ukes fjelltur for fjerde gang. Å vandre med håp gir helsegevinst.

Pilegrimstradisjonen kan ha mye å gi mennesker som bærer ekstra tunge bører. Tradisjonen gir både fysiske- og psykiske helsegevinster og er også godt forebyggende helsearbeid. Prosjektet “å vandre med håp” en pilgrimsmarsj fra Grunge til den gamle stavkirken i Røldal er et samarbeid mellom kommunene: Tokke, Vinje, Fyresdal, Seljord, Kviteseid og Nissedal, DPS-distriktspsykiatrisk senter i Notodden/Seljord, Vi-To kompetanse og Prostidiakonen i Vest-Telemark, med prostidiakon Eilev Erikstein som prosjektleder.

Det svettende krusifikset

Anne Kari-Straand Østerberg, avdelingsleder ved avdeling for Rehabilitering og Habilitering i Seljord kommune, sier dette er et fantastisk prosjekt og mener at dette er psykisk helsearbeid med høy kvalitet. Hun forteller at inspirasjonen for vandringene til Grunge kirke i Røldal er historien om det svettende krusifikset. Fikk noen denne svetten på seg, kunne en bli frisk.

Likeverdige deltakere

Deltakerne går ulike etapper og i starten var det 19 pilegrimer. Vel framme i Røldal var antallet steget til over femti. Alle blir sett på som likeverdige deltakere og kalles pilgrimer alle som en, uavhengig om du er lege, prest eller annet.

Alle hjelper hverandre og deltakerne har et godt samhold, skriver Vest-Telemarks i reportasjen Psykisk helsearbeid av høg kvalitet fra 2010. Lokalavisen var tilstede da helseministeren Anne-Grete Strøm-Erichsen gikk en etappe. Du finner hele denne reportasjen her.

Dugnadsånd gir suksess

Anne Kari-Straand Østerberg trekker frem at dugnadsinnsatsen fra alle kommunene og likemannstankene som ligger til grunn er svært viktig og mener dette er en del av årsakene til interessen og suksessen for vandringen. Østerberg sier dette er et eksempel på likemannsarbeid i praksis.

Kommuneseminar

Hun forteller videre at de i mars 2012 skal arrangere et seminar om «Å vandre med håp» hvor målgruppen er alle som er tilknyttet psykisk helse i Vest-Telemark. Et av spørsmålene de tar opp er; -Hvorfor drive med pilegrimsvandringer»?  I tillegg har de sendt ut spørreskjemaer til alle vandrerne og håper å få svar fra mange.

En vandrende sykepleier

Magnus Rinde, psykiatrisk sykepleier i Avdeling for Psykisk helse i Seljord kommune, er en av pilegrimsvandrerne og sier han gleder seg til årets pilegrimsvandring.

I vedlegget: En vandrende sykepleier forteller han mer om sine erfaringer fra pilgrimsvandringen. 

Pilgrimsvandring er noe de vil satse på, forteller han.

-Dette er en ganske alternativ og utradisjonell form for behandling, men vi har svært gode erfaringer fra vandringene, sier han.

Systematiske forberedelser

Hver torsdag arrangerer Psykisk helse i Seljord kommune en friluftsgruppe. De drar ut i naturen uansett vær og vind. Magnus Rinde anser det som viktig at så mange som mulig av dem han er i kontakt med kan forberede seg og være i stand til å gjennomføre vandringen. Dette gir flere gode helsegevinster og er i tillegg godt forebyggende helsearbeid. Turene varier fra 6 til 10 km og gruppens deltakere er nå i svært god fysisk form sier Rinde.

Helsegevinster

Pilegrimsvandringen gir mulighet til å komme seg ut av hverdagens grå rutiner, og erstattes med aktivitet og fellesskap. Fokuset ligger på mestring og ikke sykdom eller skavanker. Dette gir den enkelte opplevelsen av aksept for den en er og gir muligheter for inkludering av den enkelte inn i fellesskapet, sier Magnus Rinde.

Det gir tid og muligheter til refleksjon, eksistensielle tanker og fysisk aktivitet – til en helhetlig tankegang om livsforbedring, skriver Prostidiakon og prosjektleder Eilev Erikstein.

Vandring som salutogenese

Aaron Antonovskijs tenkning omkring helsefremmende prosesser går ut på å lete etter ressurser som gir livspotensiale. Han skriver i boken ”Helbredets mysterium” om opplevelsen av sammenheng, med meningsfullhet, begripelighet og håndterbarhet som sentrale forutsetninger for mestring.

Aktiviteter som styrker eller fremmer helsen kan være kunst- og kulturaktiviteter, fysisk aktivitet, friluftsliv og naturopplevelser, kontakt med dyr og planter, dialog og sosiale samvær.

Slik kan man se på Pilegrimsvandringen som salutogenese, en aktivitet med egeninnsats som styrker mestringsopplevelsen for deltakerne.

Samarbeid

Eilev Erikstein skriver videre i årsrapporten for 2011 at ” å vandre med håp”, ikke er en definisjon på diakoni, men godt kunne vært det etter årets erfaringer med pilegrimssamarbeidet mellom psykisk helse og diakoni. I årsrapporten for 2011 skriver prostidiakon Eilev Erikstein at det var til sammen åtti mennesker som var involvert i vandringen fra Grunge kirke til Røldal. Hans samarbeid med distriktspsykiatrisk Senter (DPS) i Seljord omfatter også hans funksjon som diakon der siden 2010. Oppgavene hans er blant annet livsynsgrupper i ”Det Stille Rom”, og samtaler om eksistensielle/ åndelige spørsmål. Dette arbeidet fører med seg mange nye kontakter mot brukere av psykiske helsetjenester.

Du kan lese hele Årsrapport 2011 her fra Prostidiakonen i Vest Telemark.

Les også om Pilgrimsfellesskapet.

 

 

Kommenter:

Mer om

aktivitet.og.fritid samhandling salutogenese praksiseksempler helsefremming.og.forebygging fysisk.aktivitet folkehelse

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen