Lokalbasert psykisk helsearbeid og hjemmebehandling

Oppdatert: 26. juni 2013
3780323 hjem
HJELP TIL MESTRING: Handler om å vektlegge det som fungerer i stedet for å reparere det syke. (Ill.foto: www.colourbox.com).
HJELP TIL MESTRING: Handler o...

Lokalbasert psykisk helsearbeid og hjemmebehandling

Målet med dette er å bedre menneskers psykiske helse, på individ-, gruppe-, og samfunnsnivå.

Mestring, egenomsorg og tilpasning i lokalsamfunnet er viktige prinsipp. Sentralt står også brukerens medvirkning i alle deler av tjenestene, samt en klarere oppgavefordeling med spesialiserte tjenester, og at en større del av helsetjenestene skal ytes i kommunen.

Når det gjelder psykisk helse-arbeid og rusarbeid i kommunene, omfatter dette både forebygging, diagnostisering, funksjonsvurdering, tidlig hjelp og behandling, rehabilitering, oppfølging, psykososial støtte og veiledning samt henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Spesialisthelsetjenestens ansvar

Distriktspsykiatriske sentre har fått hovedansvaret for å tilby brukerne en desentralisert spesialisthelsetjeneste. Oppgavene er akutt- og krisetjenester, spesialisert utredning og behandling til brukeren og pårørende, om det er behov.

Sentrene har også rådgivnings- og veiledningsoppgaver i forhold til kommunene, samt ansvar for samarbeid og kontinuitet i tjenestene.

Fag- og praksisfelt i utvikling

Sentrale elementer i utvikling av det lokalbaserte psykiske helsearbeidet vil være:

  • Mer vektlegging av det forebyggende arbeidet.
  • Tydeliggjøring av brukerperspektivet.
  • Utvikling av tjenester nærmere der folk bor.
  • Bedre kvalitet på tjenestene.
  • Flere arbeidsrettede tiltak.
  • Mer fokus på tilrettelegging for menneskers selvstendighet og mestring av eget liv.

Helhet og mestring

Hjelp til mestring handler om å vektlegge det som fungerer og bygge på det som virker, i stedet for å reparere det syke.

Hjelperen bør se helheten framfor en problematisk del, og med dette som utgangspunkt bidra til at brukeren får positive mestringserfaringer og forbygge opplevelse av avmakt og ikke-mestring. Det handler for eksempel om å verdsette og anerkjenne små fremskritt.

God samhandling – en forutsetning for gode tjenester

Mange får behandling hjemme eller i sitt nærområde fra både spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester. Hjemmebehandling kan innebære hjemmebesøk fra døgnavdelinger i institusjon eller annen ambulant virksomhet organisert under spesialisthelsetjenesten og/eller praktisk bistand i hjemmet fra kommunehelsetjenesten.

I henhold til samhandlingsreformen har begge nivå et felles ansvar for å jobbe mer i brukerens hjem.

Ulik kompetanse- lokal tilpasning

Hvilke oppgaver som skal utføres av kommunalt ansatte, og hvilke av folk i spesialisthelsetjenesten, vil variere fra kommune til kommune avhengig av kompetanse og andre ressurser. Det er viktig å anerkjenne og utnytte den ulike kunnskap og kompetanse som ligger i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten.

Spesialisthelsetjenestens spisskompetanse og kommunehelsetjenestens brede kompetanse og lokalkunnskap skal utfylle hverandre. De gode forløp innen psykisk helse kjennetegnes ved at de er fleksible, tilgjengelige og nettverksorienterte. Samhandlingsavtaler mellom kommune og spesialisthelsetjeneste skal blant annet sikre samarbeidet om behandling og hjelp til den enkelte pasient, inkludert utarbeidelse av individuell plan.

En bredere forståelse av god hjelp

Psykisk helsearbeid inkluderer alle tiltak og tjenester som gis i lokalmiljøet, eller i brukerens hjem. Målgruppen er mennesker som har, eller står i fare for, å utvikle psykiske problemer og lidelser.

Arbeidet omfatter hjelp på mange livsområder og foregår på ulike arenaer. Det vil være rettet mot lokalsamfunn, sosiale nettverk, arbeidsplass, skole, møteplasser for fritids- og kulturtilbud, eller til personen og/ eller hans familie i hjemmet. Mange aktører og faggrupper involveres og arbeidet omfatter et mangfold av tiltak.

Et vellykket psykisk helsearbeid betinger nye profesjonelle roller og mer gjennomgripende tverrfaglig samarbeid. Dette samarbeidet bør hvile på stor respekt og anerkjennelse av hverandres kunnskap.

Tilpasning i lokalsamfunnet

Opptrappingsplanen framhever psykisk helse som et samfunnsmessig anliggende, og påpeker betydningen av relasjoner vi har til hverandre og betydningen av inkluderende og romslige lokalsamfunn.

Videre fremmes betydningen av meningsfulle arbeids- og fritidsaktiviteter, bolig, sosialt fellesskap og mulighetene for kulturell og åndelig stimulans for den enkelte.

Kompetanse og profesjonalitet

Det er behov for andre former for profesjonalitet og kompetanse hos tjenesteutøverne når hjelpen skal gis i hjemmet. Samhandlingskompetanse er en forutsetning for at brukere opplever hjelpen som helhetlig og sammenhengende. Felles kompetansebygging mellom kommune og spesialisthelsetjeneste anbefales, også for å styrke relasjonen mellom hjelpere fra ulike tjenestenivå.

Tjenestene må ha basiskunnskap om lover og regler, samt kunnskap om diagnostikk og utredning av ulike lidelser.  Like viktig er det å ha psykososial kunnskap, forståelse av lokalmiljø og lokal kultur, og et faglig skjønn som retter seg mot menneskers hverdagsliv. Når økt mestring er målet, blir motivering og opplæring av bruker og pårørende viktige oppgaver.

Dette forutsetter både kompetanse i motiverende samtale og helse-pedagogisk kompetanse hos hjelperen. Toleranse for å stå alene – uten kollegaer, og mot til å møte det uventede, benevnes også som viktig fagkompetanse.

Standardiserte metoder anvendt på brukers premisser

Hjelpen som gis i hjemmet skal bygge på faglig anerkjente metoder. Standardiserte retningslinjer og prosedyrer kan imidlertid bli utfordret når tjenestene utøves på brukernes premisser på hans hjemmearena.

Brukernes mål, ønsker og kompetanse på eget liv er i fokus, samtidig som tjenesteutøverne må evne å foredle og iverksette brukerkunnskapen sammen med brukerne. Dette krever at hjelperne anvender både sin faglige og personlige kompetanse.

Hjelp der folk lever og bor

Med utgangspunkt i det vi vet om de sosiale aspekters betydning for forekomst, forløp og bedring er det helt sentralt at personer med psykiske lidelser fortrinnsvis får behandling der de lever og bor, framfor i institusjon. Å oppsøke brukerne der de er, åpner for å gi hjelp på andre måter enn ved sykehusinnleggelse.

Blant annet vies brukerens omgivelser, nettverk, erfaringer og livssituasjon som helhet større oppmerksomhet.

Hjemmebesøk som arbeidsform

Å møte noen i hans eller hennes eget hjem innebærer at man kan vurdere vedkommende sin totalsituasjon i den sammenhengen han eller hun lever i. Hjemmet som møtested gir rom for nærhet og mulighet for å se brukeren som person.

Når målet med kontakten er mestring av hverdagen, vil hjemmebesøk som arbeidsform ofte være hensiktsmessig. Oppsøkende virksomhet gir også hjelperen en unik mulighet til å treffe pårørende og naboer og observere samhandlingen mellom brukeren og aktører i hans nettverk direkte.

Hjemmebehandling krever kommunal kompetanse

Det lokalbaserte psykiske helsearbeidet løfter frem hverdagsperspektivet. Dermed fremmes også betydningen av ressursene som finnes i eller rundt den som skal få hjelp. En viktig forutsetning for hjemmebehandling er at brukeren og hans nærmeste ønsker det, og at ressursene og kompetansen lokalt tillater det.

Selv om det er det bygd ut solide fagtjenester mange steder, er det fortsatt steder med spredte fagmiljøer og små og sårbare tjenester. Hvis kommuner skal løse oppgaver med store krav til spesialisert kompetanse kan det være nødvendig å samarbeide med andre kommuner for å gi et godt nok tilbud.

Lokal vurdering av riktig behandlingstilbud

En av mange kompetansekrevende oppgaver i lokalbasert psykisk helsearbeid er vudering av hva som til en hver tid er riktig nivå og arena for behandling. Hjemmebehandling strekker i noen tilfeller ikke til, uavhengig av tilgang på kompetanse.

Institusjonsinnleggelser er nødvendig innimellom, fordi en del mennesker med ujevne mellomrom befinner seg i situasjoner hvor de trenger mye hjelp. Noen trenger hjelp til beskyttelse, og omgivelsene kan trenge beskyttelse fra dem.

Relasjonens betydning

En bærende relasjon er et resultat av samhandling mellom fagperson og bruker; den oppstår ikke av seg selv. En god relasjon bygger først og fremst på en aksepterende holdning, der hjelperen viser evne og vilje til å ta bruker på alvor, noe som blant annet innebærer å kunne lytte, vise interesse og inngi håp.

Det å inneha relasjonskompetanse handler blant annet om å kjenne seg selv, kunne forstå den andres opplevelse og hva som skjer i samspillet. En god relasjon hviler på likeverd i samhandling, tillit, trygghet og opplevelse av troverdighet og tilknytning.

Terapeutisk allianse er et begrep som ofte brukes for å illustrere kvaliteten og styrken i relasjonen mellom bruker og hjelper. Tre komponenter er sentrale for å skape denne alliansen; enighet om terapiens mål, enighet om terapiens arbeidsoppgaver og det emosjonelle båndet mellom terapeut og klient.

Les mer:

Aarre, T. (2011). Fem prinsipp for godt psykisk
helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Vol. 8.  Nr. 2, 164–168.

Borg, M. & Topor, A. (2003). Virksomme relasjoner: Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser. Oslo: Universitetsforlaget.

Bø, T.D. & Thomassen, A. (2007). Fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Universitetsforlaget, Oslo.

Karlsson B., Borg, M., & Sjølie (2008). «Akkurat som høy feber». Om krisehåndtering og hjemme-behandling i psykisk helsevern. Sykepleien Forskning, 3, 136–143.

Helsedirektoratet (2005). Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. IS-1332.

Sosial- og Helsedirektoratet (2006): Distriktspsykiatriske sentre – med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen. IS-1338.

Opjordsmoen, S., Vaglum, P. & Bloch Thorsen G.-R. (red.) (2005). Oss imellom. Om relasjonenes betydning for mental helse. Stavanger: Hertervig forlag.

Rogan, T. (2008): Et felles løft. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Vol 5. Nr. 2.

Tangvald-Pedersen, O., & Bongaardt, R. (2011). Tid og tilhørighet: Opplevelsen av god psykisk helse og dens implikasjoner for godt psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Vol 8. Nr. 2.

Valla, B. (2010).  Brukers medvirkning i psykoterapi – behov for kompetanseutvikling. Tidsskrift for norsk psykologforening, Vol. 47. Nr. 4, 308–314.

Relaterte reportasjer:

Fosen:

Namdalen:

Ytre Sunnhordland:

Inspirasjonshefte om samhandling

Denne reportasjen finner du også i heftet Ni suksesshistorier­ - samhandling om­ psykisk helse (2012)­­.

Heftet presenterer prosjekter som har fått til, eller er i ferd med å utvikle, gode samhandlingsmodeller. Ved siden av reportasjer inneholder det relevant fagstoff og nyttige fakta.

Med heftet vil NAPHA inspirere fagfolk og ledere som ønsker å utvikle tjenestene og gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud.

Trond Aarre om utviklingen i psykisk helsefeltet

- Mandatet vårt er å gi sammenhengende, helhetlige og lokalbaserte tjenester som fremmer selvstendige og gode liv. Det krever noe mer av oss enn det som har vært litt for mye i fokus innen psykisk helsevern, nemlig å lindre symptom og motvirke funksjonssvikt.

Aarre, 2011 s.169

Kommenter:

Mer om

psykisk.helsearbeid.som.fag.og.praksisfelt samhandling familie.-.og.nettverksarbeid øvrige.artikler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen