http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredniMotiverende samtale/Motiverende intervju (MI)"/>
Publisert: 13. august 2013
thumb_COLOURBOX4154659

http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredniMotiverende samtale/Motiverende intervju (MI)

http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredniMotiverende samtale/Motiverende intervju (MI)

Motiverende samtale, eller Motivational Interviewing (MI) som er den internasjonale betegnelsen, er en målrettet og samarbeidsrettet samtalestil for å motivere brukerne for å gjøre adferd – og livsendring.

Motiverende samtaler hviler på humanistisk psykologi, og er et holdningssett med fokus på en samarbeidende, respektfull og empatisk behandlingstilnærming. Metodens sentrale mål er å øke klientens indre motivasjon for å gjøre atferdsendringer for å fremme egen helse.

Samtalestilen

MI er ingen statisk manualbasert tilnærming og en finner ulike nyanser basert på grunnlaget for å ta i bruk samtalestilen. Miller og Rollnick opererer med følgende definisjon:

MI er en styrende, klinetsentrert rådgiverstil for å lokke fram adferdsendring gjennom å hjelpe klienten og løse ambivalens.

Metoden er basert på et sett av  grunnholdninger til hvordan rådgiveren skal forholde seg til personen:

  • Viser respekt for personenes selvbestemmelse
  • Utforsker personens egne tanker og  atferd gjennom samarbeid
  • Lytter med aksept, empati og interesse  for å få frem personens syn på saken 
  • Tiltro til personens evne til å finne  en god løsning
  • Ikke argumentere eller forsøke å  overtale.

Hensikten med MI er å bidra til at  personen selv kan kjenne behov og ønske om endring samtidig som rådgiveren skal  bidra til å øke motivasjon og øke mestringstilliten, slik at personen lykkes  med endringene.

I MI legges det stor vekt på å utforske og løse den ambivalensen brukerne opplever eller kjenner på i forhold til å endre adferd- og livsforandringer.  Gjennom å få tak i brukerens ambivalens får behandleren mulighet til arbeide med den siden i brukeren som stritter imot endring.

Ved å bruke noen tips fra MI i samtalen, kan du bli en bedre samtalepartner. Har du som mål å bli en god MI samtalepartner, kreves det opplæring og mye praktisk trening.
Samtalehuset er en interaktiv modell, hvor du kan lære mer om motiverende intervju. Her vil du blant annet finne noen filmer som viser russamtaler med bruk av kartleggingsverktøyene.

Menneskets natur

Tvil og usikkerhet knyttet til endring tilhører menneskets natur. Slik er det også for mennesker som søker behandling. Noen kommer overbevist om at noe må endres, andre kommer motvillig eller tvilende.

Metoden forutsetter at brukerne har et indre ønske om endring.  For å holde brukerne aktiv og deltakende i behandlinga legger metoden vekt på at brukeren utforsker egne motstridende tanker, ideer og følelser knyttet til den aktuelle problematferden. Behandleren gir tilbakemelding til brukernes om hans eller hennes oppfatning av egen usikkerhet rundt egen atferd. Dette sikrer dialog, fremfor monolog og motstand mot endring.  Hensikten med denne samtalestilen er at brukerne selv jobber fram argumenter for endring. Behandlerens oppgave er å utforske og lytte til hva brukeren ytrer av endringssnakk. Alt endringssnakk vil være tegn på at samtalen innholdsmessig er på rett vei.    

- MI forsøker å styrke den indre motivasjonen. Den bygges ved å høre sin egen stemme si noe om hvorfor en skal endre. Redskapene i MI er klientsentrerte. Det klienten sier er en avspeiling av hva de ser, mener, tenker og føler. Det er derfor mindre viktig at du som hjelper får sagt det som er klokt og stilig, sier Tom Barth, psykologspesialist.

Empati

I MI legges det stor vekt på å føre empatiske samtalen hvor behandleren viser gjennom holdning og handling respekt for brukeren selvbestemmende og levemåte. Empati handler om mer enn å se at noen er glad eller trist, det innebærer også evnen til å forstå andres motiver for handling samt deres verdier og holdninger.

Carl Rogers mener at det å vise brukerne grunnleggende aksept for det mennesket han eller hun er, vil være en forutsetning for å kunne hjelpe brukerne. Det er først når brukeren kjenner seg akseptert med sine mangler og tilkortkommenhet at brukerne blir motivert til å føre hjelpsomme samtaler. Dette innebærer at behandleren må vise akseptasjon og forstå brukerens tanker, følelser og opplevelser ut fra vedkommendes perspektiv.

Ambivalens

Brukerens motstand eller ambivalens knyttet til endring vurderes som naturlige menneskelig uro eller skepsis til å gjøre forandringer. Dersom behandleren argumenterer eller viser forventning om atferd - og livsendring kan skape usikkerhet, som igjen kan påvirke motivasjonen til forandring (ambivalens). I arbeidet er det viktig at behandleren støtte opp under brukerens tro på mestring og bekrefte positivt hans eller hennes anstrengelser. At brukeren og behandleren har håp og tro på at endring er mulig vil i seg selv være motiverende. Kanskje er det metodens fokus på ambivalens som er det viktigste særtrekket med MI.

Tom Barth og Christina Näsholm ga i 2007 ut boka Motiverende Samtale - endring på egne vilkår og her legger de særlig vekt på:

  • Brukersentrering og hans eller hennes autonomi
  • Endringsfokus - at behandlingens formål er å bidra til endring hos brukeren
  • Årvåken lytteteknikk og bruk av samtaleredskaper
  • Ulike prinsipper for å hente fram og styrke brukerens egen motivasjon
  • Betydningen av at endringsarbeidet foregår med reflekterende distanse til problemet

Ulike arenaer

Motiverende samtaleteknikker kan tilpasses brukere med forskjellige forutsetninger, og på ulike arenaer. Det være seg forebyggende arbeid, tidlig intervensjon, behandling og omsorg, – og lavterskeltilbud.

- På 10 til 15 minutter kommer en langt i en slik samtale. Det mest utfordrende for hjelperen er å styre unna ønsket om å rette opp noe av den uønskede atferden . For hjelperen gjelder det å styre unna impulsen til å korrigere, forteller Barth

Tom Barth har veiledet kommunale tiltak på lavterskelnivå, og bidratt til at MI-metodikken er flyttet ut til gata eller brukerens hjem.

MI i Norge

Motiverende samtalebehandling anbefales i flere offentlige dokumenter. En finner metoden anbefalt både i Nasjonale retningslinjer for oppfølging av personer med samtidlig rus og psykiske lidelser - ROP lidelser og i Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser.

Siden 2009 har det blitt etablert 14 ACT-team i Norge. Dette er tverrfaglige team som arbeider aktivt oppsøkende utenfor sykehus, og de retter seg mot mennesker med alvorlige psykiske lidelser. I ACT-hånbok finnes et eget kapittel om Motiverende Intervju.

I Tillit, tid, tilgjengelighet – Tett oppfølging av mennesker med behov for sammensatte tjenester (Helsedirektoratet 2011) er metoden beskrevet.

Helsedirektoratet leder og finansierer syv regionale kompetansesentre innen rusfeltet som har til oppgave å sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse. Alle sju kompetansesentrene samarbeider om en årlig fagartikkelsamling «Rusfag».
I deres siste temanummer finner du en artikkel om Motiverende injervju som høgskolestudium. I denne artikkelen, som er skrevet av avdelingsleder Paula Sofie Haugan, Ko-Rus Midt kan en lese om videreutdanning i MI ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Studiet gir 30 studiepoeng og er en blanding av forelesninger og øvelser, og Tom Barth står for det meste av undervisningen.

 

    Motiverende samtale/ Motivational Interview (MI)

    MI er en korttidsbehandling som brukes for å hjelpe mennesker til å redusere bruken av alkohol og narkotika. 

    • Motivasjon til endring skal komme fra brukeren og ikke påtvunget utenfra
    • Det er brukerens oppgave å sette ord på og løse sine endringer
    • Direkte overtalelse og konfrontasjon øker motstand til endring
    • Behandleren skal være styrende i å hjelpe brukeren til å utforske og løse sin ambivalens
    • Løsning av ambivalens ved å øke uoverensstemmelsen (synliggjøre diskrepans) mellom brukerens atferd og ønskede mål eller verdier
    • Behandlingsalliansen preges av likeverdighet og kompaniskap - krever ferdigheter som empatisk lytting

    Den har to mål: Å hjelpe brukeren med både å UTFORSKE og å BEARBEIDE ambivalens overfor atferdsendring

    Inspirasjonshefte om samhandling

    Denne fagartikkelen finner du også i heftet Ni suksesshistorier­ - samhandling om­ psykisk helse (2012)­­.

    Heftet presenterer prosjekter som har fått til, eller er i ferd med å utvikle, gode samhandlingsmodeller. Ved siden av reportasjer inneholder det relevant fagstoff og nyttige fakta.

    Med heftet vil NAPHA inspirere fagfolk og ledere som ønsker å utvikle tjenestene og gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud.

    Kommenter:

    Mer om

    behandling.i.psykisk.helsearbeid øvrige.artikler act-.og.fact-team

    Les også

    Ingen treff...
    Aktuelt
    Siste fra Kunnskapsbasen