Hans Petter Iversens avhandling "Logistikkerfaringer i psykiatri og psykisk helsearbeid - Om forståelse, organisering og ledelse av relasjoner i en profesjonell organisasjon i omstilling" (2013) studerer endrings- og omstillingsprosesser innen psykiatri og psykisk helsearbeid.

Her undersøkes sammenhengene mellom organisering, ledelse og faglig samarbeid. Studien ser spesielt på lokale omstillingsprosesser og herunder den lokale betydningen nasjonale reformer. De nasjonale reformene er særlig Sykehusreformen og Opptrappingsplanen for psykisk helse.

Motstridende logistikk

I artikkelen "Reformer i utakt. Selvorganisering eller avstandsledelse i psykisk helsevern" (Iversen og Gammelsæter, 2012), har forfatterne, gjennom framvoksende deltakende undersøkelser, analysert motsetningsforholdene i implementering av Sykehusreformen og Opptrappingsplanen for psykisk helse lokalt.

Drøftingen i artikkelen viser at Opptrappingsplanen var et forsøk på frigjøring av den psykiske helsetjenesten gjennom nye faglige paradigmer som ikke hadde fått plass i den medisinske fagtradisjonen i sykehusene og institusjonene. På den andre siden medførte Sykehusreformen en motstridende nedbygging av det nærhetsfaglige og anerkjennende samarbeidet som nettopp Opptrappingsplanen var tuftet på. 

Artikkelen konkluderer med at behandlingsfilosofiene bak reformene påvirker logistikken i psykisk helsevern ulikt og på motstridende måter. Artikkelen er publisert i Nordiske Organisasjons-studier, 1, 2012.

Ledelse og implementering av reformer

Hva er det med måten omstillingen ledes på som medfører organisatoriske problemer? Dette er problemstillingen i den andre artikkelen "Nedtrapping i en opptrappingstid – En historie om systemiske mistak" (Iversen, 2013). Artikkelen er basert på en kvalitativ, prosessorientert fremgangsmåte, med hovedtyngde på deltakelse.

I den konkluderende drøftingen vises det til hvordan den lokale ledelsen, også kalt 'omstillingsledelsen', forvalter beslutninger fra konsernledelsen gjennom omorganisering, avstandsledelse og ledelsesstyrt kommunikasjon. Erfaringene viste at omstillingsledelsen valgte å innordne seg konsernledelsens premisser, når man kom i klemme mellom deltakelse nedenfra, og krav ovenfra om effektiv iverksetting.

Omstillingsprosessene er i større grad knyttet til en tilnærming med tingliggjorte objekter/systemer, snarere enn sosiale relateringsprosesser. Endring av maktforholdene bidro til at problemer som spenning, konflikt og motstand eskalerte.

Pasientbehandling og kunnskapsprosesser

I den tredje artikkelen "The impact of management on knowledge and patient care" (Iversen, 2012), er problemstillingen konkretisert rundt sammenhengen innen og mellom organisering/ledelse og pasientbehandling i lys av ideologiene 1) Evidensbasert medisin og praksis og 2) Relasjonell ideologi. 

Drøftingen handler om forfatterens egen erfaring med etablering og senere avvikling av eget team for fagutvikling og forskning. I en endringsprosess blir det beskrevet manglende anerkjennelse av nye, relasjonelt orienterte faglige tilnærminger til kunnskap og behandling. Dette førte igjen til begrensninger i de relasjonelle prosesser som involverer blant annet samarbeid,

Forfatteren viser videre til at dette har ført til ei dreining mot behandling og omsorg bygd på evidensbasert medisin og praksis. Artikkelen er publisert i International Journal of Learning and Change, 5(2), 2011.

Tverrprofesjonelt samarbeid

Avhandlingens fjerde og siste artikkel "Samarbeid og ledelse i en akuttenhet" (Iversen og Ødegård, 2010), ser nærmere på hvordan ansatte ved en akuttenhet i psykisk helsevern for voksne opplever fenomenet samarbeid. Kvalitative data ble samlet inn ved hjelp av forberedende feltarbeid og intervju med sju ansatte ved en akuttenhet i psykisk helsevern for voksne.

Informantene rapporterer om makt som hierarkiseres og distanseres fra fagfolkene. Dette som et resultat av Sykehusreformens prinsipper om mål, rammer og resultatkrav. Ledelsesprosesser internt i enheten oppleves som gjensidig anerkjennende. Faglig utvikling er på dagsorden, men likevel nedprioriteres viktige tema.

Intervjuene avklarer ikke informantenes opplevelser om hvordan ledelse påvirker utvikling av tverrprofesjonelt samarbeid. Åsaken kan være at informantene ikke gir noe entydig svar på hva som legges i begrepene tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid. Artikkelen er publisert i Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2, 2010.

Se hele avhandlingen her.