En ny studie beskriver og diskuterer motsetningsforholdene i implementering av Sykehusreformen og Opptrappingsplanen for psykisk helse lokalt.
NY ARTIKKEL: Viser motstridende behandlingskulturer innenfor to av de største reformene i helsesektoren i Norge (Ill. foto: www.colourbox.com).
NY ARTIKKEL: Viser motstridende behandlingskulturer innenfor to av de største reformene i helsesektoren i Norge (Ill. foto: www.colourbox.com).
I artikkelen "Reformer i utakt. Selvorganisering eller avstandsledelse i psykisk helsevern" (Iversen og Gammelsæther, 2012), har forfatterne, gjennom deltakende undersøkelser, analysert motsetningsforholdene i implementering av Sykehusreformen og Opptrappingsplanen for psykisk helse lokalt.
Drøftingen er sentrert rundt to av de største reformene innenfor helsesektoren i Norge.
Sykehusreformen trådte i kraft 01.01.2002. Her løftet man frem pasientenes behov gjennom økt behandlingskapasitet, mindre ventetid og sterkere statlig samarbeid med kommunehelsetjenesten.
Disse omstillingene ble iverksatt av regjeringen, og det vises til at de ansatte i sektoren ikke var forberedt på dette sterke skillet mellom strategisk og operativ lederskap.
Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2006) var bygd på en kritikk av psykisk helsevern, hvor man ønsket en sterkere relasjonell fagtilnærming. Artikkelen gir uttrykk for at behandlingskulturen i Opptrappingsplanen er tett knyttet opp mot recoveryideologiens brukerorientering. Man har fokus på at det profesjonelle hjelpeapparatet skal kunne se og anerkjenne det enkelte mennesket i dets unike kontekst.
Brukerorienteringen står i klar kontrast til den mer hierarkiske logistikkforståelsen i Sykehusreformen. I Opptrappingsplanen vises det til ønsker om lokalt forankrede og brukerorienterte hjelperoller, hvor man også inkluderer andre tjenester og livsområder enn bare helsetjenesten.
Drøftingen i artikkelen viser at Opptrappingsplanen for psykisk helse var et forsøk på å frigjøre den psykiske helsetjenesten gjennom nye faglige tilnærminger. Dette var tilnærminger som ikke hadde fått plass i den medisinske fagtradisjonen i sykehusene og institusjonene.
På den andre siden medførte Sykehusreformen en motstridende nedbygging av det nærhetsfaglige og anerkjennende samarbeidet mellom ulike instanser. Artikkelen konkluderer med at behandlingsfilosofiene bak reformene påvirker logistikken i psykisk helsevern ulikt og på motstridende måter.
Artikkelen finner du her (s.87-112).
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?