Endret: 24. februar 2014
COLOURBOX6609237
SAMMENSLÅING: Å slå sammen DPS og kommunalt psykisk helsearbeid kan kanskje være en løsning? (Foto: www.colourbox.com)

Kunnskapsbasert psykisk helsesamarbeid

Kunnskapsbasert psykisk helsesamarbeid

En kvalitativ masterstudie peker på syv faktorer som kan være avgjørende for samarbeidet mellom ulike aktører innen psykisk helse.

Masteroppgaven "Kunnskapsbasert psykisk helsesamarbeid...og bedre skal det bli!" (2013), forfattet av Tor Helge Tjelta ved Høyskolen i Østfold, undersøker hvilke mekanismer som påvirker det psykiske helsearbeidet. Gjennom ulike kvalitative forskningsstrategier søker studiet svar på hvilke tema brukerne, pårørende og representanter for det psykiske helsearbeidet mener påvirker samarbeidet mellom DPS og kommune/bydel.

Syv tema

Følgende syv faktorer er blant de informantene mener påvirker dette samarbeidet:

(1)Samarbeidskompetanse: Innenfor dette tema nevnes gode holdninger til samarbeid som viktig for at det skal fremmes til det bedre. Felles forståelse av mål, roller, oppgaver, ansvar og retning ble også trukket frem. Gjensidig respekt for hverandres kompetanse og kunnskap ble nevnt som avgjørende for godt samarbeid.

(2) Ressurser til det psykiske helsesamarbeidet: I ressurs-spørsmålet er dårlig økomomi et stadig belyst tema. Det blir vist til dårlige økonomiske rammebetingelser og dårlig tid til å prioritere samhandling og prosjekter. Nettverksarbeid blir trukket frem som viktig, men rammebetingelsene må være forutsigbare, og da gjerne gjennom øremerkede midler.

(3) Tre nivåer og organisert diskontinuitet: Her kommer det frem ulike syn på hvordan oppfølging av brukere med psykoseproblematikk skal foregå mellom DPS og kommune/bydel. Nivåskillet mellom 1.- og 2.linjetjenestene kompliserer samarbeidet. Manglende kontinuitet skyldes forskjellige eiere, ulike budsjetter og journalsystemer, og ulik målstyring som igjen hemmer helsesamarbeidet.

(4) Fastlegenes rolle i det psykiske helsearbeidet: Godt samarbeid mellom DPS og fastleger blir fremhevet som en viktig faktor. Noen rapporterer manglende interesse for slikt samarbeid. Det er ulike oppfatninger og forventninger om hvorvidt fastlegene skal koordinere dette samarbeidet eller ikke.

(5) Bestiller-utfører-modell: Her trekker informantene frem en hard/rigid tolkning av modellen som en hemmende faktor for det psykiske helsesamarbeidet. Noen mener også at brukerne ikke blir involvert i tilstrekkelig grad når ulike planer skal utarbeides.

(6) Samhandlingsverktøy: Gode systemer og strukturer er en viktig forutsetning for godt samarbeid. Bruk av de samme verktøyene (IP, kartleggingsverktøy o.l.) mener informantene er helt avgjørende. God kjennskap til føringer og prinsipper i samhandlingsreformen er også vesentlig.

(7) Ledelse - gode psykiske helseledere: Her er informantene opptatt av at samarbeidet må være ledelsesforankret. Lederne må fronte en kultur som fremmer samarbeid. Ønsker om riktig ressursbruk, faste møtepunkter og tydelig ledelse går igjen i datamaterialet.

Sammenslåing? 

Hensikten med studiet var altså å stille spørsmål om hva som fremmer og hva som hemmer psykisk helsesamarbeid mellom DPS og kommune/bydel. Datamaterialet framhever syv hovedtema, som danner grunnlaget for å skape bedre tjenester til brukerne av psykiske helsetjenester. 

Forfatteren konkluderer med at en sammenslåing av DPS og kommunalt psykisk helsearbeid muligens kan være veien å gå for å sikre bedre samarbeid.

Les hele masteroppgaven her.

Høgskolen i Østfold
  • Høgskolen i Østfold tilbyr over 60 studier. Den huser 5.500 studenter og 500 ansatte.
  • Høgskolen i Østfold er en del av Oslofjordalliansen - et samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Universitet for miljø- og biovitenskap.
  • Avdeling for helse- og sosialfag ligger på Kråkerøy i Fredrikstad.

Kommenter:

Mer om

samhandling faglig.kvalitet organisering.av.tjenester masteroppgaver/hovedoppgaver

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen