En artikkel fra 2011 dokumenterer sammenheng mellom depresjon og graden av opplevd sosial støtte. Effekten av emosjonell og praktisk støtte er også forskjellig for kvinner og menn.
En av tre damer i alderen 75-89 år som mangler emosjonell støtte, er deprimerte. (Foto: www.colourbox.com)
En av tre damer i alderen 75-89 år som mangler emosjonell støtte, er deprimerte. (Foto: www.colourbox.com)
Artikkelen "Associatian between social support and depression in the general population: the HUNT study, a cross-sectional survey" (Grav, Hellzèn, Romild & Stordal, 2011) undersøker sammenhengen mellom opplevd sosial støtte og depresjon i den generelle befolkningen .
Datamaterialet bygger på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) fra perioden 2006-2008. Tverrsnittsundersøkelsen tar utgangspunkt i 40659 menn og kvinner i alderen 20-89 år. Måleinstrumentet HADS (Hospital Anxiety and Depression Scale), opprinnelig designet for bruk blant pasienter i somatiske avdelinger, var blant verktøyene som ble brukt i HUNT-prosjektet.
Analyser av det store datamaterialet viser en sammenheng mellom opplevd sosial støtte og depresjon. Forekomst av depresjon blant personer som mangler emosjonell støtte ligger på 26%, mens forekomst av depresjon blant dem som mangler praktisk støtte ligger på 30,6%. De som mangler både emosjonell og praktisk støtte rapporterer den høyeste forekomst av depresjon med 35%. Til sammenligning indikerer HUNT-tallene at 10 % av den generelle befolkningen oppfyller kriteriene for en depresjon i løpet av et år.
Effekten av emosjonell og praktisk støtte er ulik hos kvinner og menn. Kvinner opplever mer fravær av emosjonell støtte jo eldre de blir, og i aldersgruppen 75-89 år er en av tre kvinner som opplever manglende emosjonell støtte deprimert. Tilsvarende ser mangel på praktisk støtte ut til å påvirke menn i større grad enn kvinner.
Les hele artikkelen her
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?