Data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viser sammenheng mellom depresjon og personlighet.
AKTUELT: En studie med stort datagrunnlag viser at personer med ustabile personlighetstrekk har høyere forekomst av depresjoner. (Ill.foto: www.colourbox.com)
AKTUELT: En studie med stort datagrunnlag viser at personer med ustabile personlighetstrekk har høyere forekomst av depresjoner. (Ill.foto: www.colourbox.com)
Omsetter for ca. 30 mill. i FoU-aktivitet per år. Dette dekker områdene helse, oppvekst og næring.
Artikkelen "The relationship among neuroticism, extraversion, and depression in the HUNT study: in relation to age and gender" (Grav, Stordal, Romild & Hellzèn, 2012), studerer sammenhengen mellom personlighet og depresjon.
Emosjonell ustabilitet og utadvendthet er brukt som forklaringsvariabler.
Datagrunnlaget er hentet fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3), hvor totalt 35.832 deltakere i alderen 20- 89 år har vært bidragsytere til undersøkelsen.
Måleinstrumentene Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) og Eysenck Personality Questionnaire (EPQ) ble benyttet i selve datainnsamlingen.
Analysene viser en sammenheng mellom depresjon og personlighet. Forekomsten av depresjon er størst blant de som har ustabile personlighetstrekk, sammenlignet med de som har stabile personlighetstrekk.
Forekomsten av depresjon er større blant de som er innadvendte sammenlignet med de som er utadvendte. Ytterligere analyser viser at høy score på emosjonell ustabilitet forsterkes av lav skåre på utadvendthet, høy alder og av å være mann med depresjon.
Kilde:
Grav, S., Stordal, E., Romild, U.K. & Hellzen, O. (2012): The Relationship among Neuroticism, Extraversion, and Depression in the HUNT Study: In Relation to Age and Gender. Issues in Mental Health Nursing, 33, 777-785.
Omsetter for ca. 30 mill. i FoU-aktivitet per år. Dette dekker områdene helse, oppvekst og næring.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?