Publisert: 11. april 2014
PIC_1869 (2)
Vi trenger fortsatt å minne hverandre om at også mennesker med psykiske utfordringer lever i og tilhører et lokalsamfunn. Det er den enkeltes hjem i lokalsamfunnet som er sentrum for den enkelte brukers liv, ikke det distriktspsykiatriske senteret eller andre offentlige institusjoner. (Foto: Odd Volden)

Solidaritet på ny?[i]

Solidaritet på ny?[i]

Vi trenger politikere som tør å utfordre profesjonene og byråkratene på alle nivåer.

Jeg har stjålet overskriften (minus spørsmålstegnet) på artikkelen fra SV´s nestleder Bård Vegar Solhjell. Solidaritet på ny er tittelen på en bok Solhjell har skrevet (Samlaget, 2011).

Boka hevder å være ”...eit oppgjer med konservative krefter i alle parti, og eit sterkt innlegg for fornying - i samfunnet, på venstresida og i SV.”

Jeg har ikke lest hele boka, men jeg har blant annet lest det som handler om psykisk helse (tre sider av 433 sider i alt).

Hva har Solhjell å melde?

En av fem kommer til å bli deprimert i løpet av livet. Dette er også en stor økonomisk utfordring. En stor WHO-undersøkelse viser at når mennesker blir spurt om i hvilken grad ulike sykdommer og lidelser går utover arbeid, sosialt liv, husarbeid, osv., viser det seg at de fleste psykiske lidelsene har større konsekvenser enn de somatiske.

Likevel er det bare 24 % av befolkningen i høyinntektsland som får behandling for psykiske lidelser, mens 65 % får behandling for somatisk sykdom.

Manifest for psykisk helsevern

Bård Vegar Solhjell støtter seg til psykiater (og SV-politiker) Trond Aarres bok Manifest for psykisk helsevern:

Den medisinske modellen bør ikke lenger være premissleverandør for psykisk helsefeltet. I stedet trenger vi en ny innretting og tenkning som hovedtilnærming for den store delen av oss som vil møte mildere psykiske plager.

En slik hovedtilnærming vil bety et mindre spesialisert psykisk helsevern med større vekt på lavterskeltilbud og lengre oppfølging. Det vil også innebære at ressursene blir spredt og brukt mer lokalt, med andre ord at institusjoner og tilbud blir desentralisert.

Mange vil sikkert her spørre om ikke dette har vært det sentrale tankegodset på feltet i flere tiår nå. Vel, så sent som i 2005 ble fortsatt så mye som 85 % av pengene som gikk til psykiatrisk spesialisthelsetjeneste brukt til døgnopphold, stadig i følge Aarre og Solhjell.

En ekskursjon: Hvor tilgjengelige er egentlig DPS-ene?

Distriktspsykiatriske sentre (DPS) skulle representere en slags ”halvannenlinjetjeneste”, en mykere variant av sykehuspsykiatrien, om man vil. Men man kan diskutere i hvilken grad DPS-er er blitt så desentraliserte, brukervennlige og lett tilgjengelige som man så for seg da man satte i gang psykisk helse-reformene.

På NAPHAs kunnskapsbase finner man for eksempel en tankevekkende artikkel om forholdet mellom et bofellesskap og DPS-enes tjenester:

I dag må vi gå omveien i lag med beboer til legevakten for å få en vurdering, i ”konkurranse” med andre mennesker som har behov for akutt psykisk hjelp. Hvis beboeren ikke blir vurdert av legevakten til for eksempel å være til fare for seg selv og andre, må vi følge beboeren tilbake til bofellesskapet.

Erfaringsmessig må vi etter en kort stund tilkalle ambulanse eller politi for en innleggelse på akuttmottak. Når slike situasjoner oppstår kan det føre til uverdige innleggelser, ofte med andre beboere og naboer i nærmiljøet som tilskuere. Dette synes vi er en uheldig situasjon å komme oppi, og dette er ikke slik vi ønsker det psykiske helsevernet skal fungere.

Dialogen, som er selve fundamentet mellom oss er mangelfull og vanskeliggjør en fruktbar samhandling. Vår gjennomføringsevne blir svekket og våre forebyggende tiltak når ikke målet om å gi mennesket rett til behandling – på rett sted – til rett tid. (Samhandlingsreformen st.meld. 47). (Resten av artikkelen finner du her)

Rapport fra en erfaringskonsulent

Nylig fikk jeg denne rapporten fra en erfaringskonsulent:

Mange av pasientene jeg har kontakt med klager på at psykiatrien går tilbake. At det var bedre før. At aktivitetstilbud innenfor sykehuset legges ned. At personalet sitter i møter, osv. Jeg tror det stemmer.

Nå etter ”DPS-reformen”, blir det enda flere ledermøter, avdelingsledermøter, osv. - i stedet for noen få ledermøter. Jeg vet ikke om DPS-ene har fått den rollen de var tiltenkt, og om det fungerer slik det skulle. Mange steder her gjør det ikke det - og pasientene klager.

Dette burde vi undersøke nærmere. Når både fagfolk og pasienter reagerer på at et av de viktigste instrumentene i psykisk helse-reformen kan se ut til å utvikle seg i retning av noe annet enn det som var tanken, er det grunn til bekymring.

Tilbake til Solhjell

Jeg har som sagt ikke lest hele boka til Solhjell. Jeg ser at det finnes andre overskrifter og temaer som kan åpenbare innsikter som også angår mennesker med psykiske lidelser.

Men jeg ønsker å ta Solhjell på ordet når han i innledningen sier:

Det viktigaste i livet må vera det viktigaste i politikken...Det viktigaste i livet - dei avgjerande augneblinkane - er knytt til fellesskap og kjærleik med andre, eiga helse og dei som står ein nær, og kvar enkelt sine unike interesser og draumar i arbeid og privatliv.

Ja, er det ikke dette brukerne på psykisk helsefeltet har hevdet siden nittitallet? Er ikke dette kjernen i recoverybevegelsens innsikter? Likevel ser vi fortsatt at fagmiljøene vrir seg unna og fokuserer på utredning, diagnostisering og behandling - uten å tilgodese konteksten, det dialogiske, det sosiale og borgernes preferanser.

Demokratisering av tjenestene

SV har blant mye annet tradisjonelt vært et parti for radikale grasrotbevegelser i by og land. For noen år siden tok SV-leder Audun Lysbakken i en kronikk til orde for at også de funksjonshemmedes organisasjoner bør inkluderes blant dem som må bli lyttet til og som vil kunne danne et grunnlag for en mobilisering nedenfra.

Audun Lysbakken er leder i SV. Bård Vegar Solhjell er nestleder i SV. Og en av de store ideologene for et moderne, desentralisert lavterskeltilbud på psykisk helsefeltet, Trond Aarre, er SV-politiker.

Det burde gi gode muligheter for en reell demokratisering på psykisk helsefeltet, der brukerorganisering, likemannsarbeid, erfaringskonsulenter, medforskning, lavterskeltilbud og kommunale tilbud vinner fram på bekostning av profesjonsmakt og spesialisthelsetjeneste.

SV´s dilemma

Men dilemmaet for et SV i velgernød, er at de også må fri til utdanningsmiddelklassen, særlig til de som er ansatt i offentlig sektor. ”Psykiatrien” består fortsatt av hjørnesteinsbedrifter mange steder i landet.

Kampen mellom brukerperspektivet og fagmakta er også til dels en kamp mellom dem som ønsker privatisering, større armslag for frivillige organisasjoner og økt valgfrihet og dem som hevder at det er bare i store, statlige fagmiljøer man finner den fornødne kvalitet på psykisk helsefeltet.

Med andre ord: Kan SV på samme tid markere støtte til radikale krav om økt støtte til universell utforming, tilgjengelighet, funksjonshemmedes organisasjoner, brukerstyrt personlig assistanse, personlige ombud og andre lavterskelløsninger på grasrota og holde på og helst vinne terreng blant leger, psykologer og sykepleiere som lever godt bak plexiglassrutene på vanskelig tilgjengelige DPS-er rundt om i landet?

Utvekslingen mellom politikk og profesjon

Vi ønsker Bård Vegar Solhjell, SV og alle andre politikere og politiske partier velkomne til ikke bare mene noe på overskriftsnivå. Vi trenger politikere som på en helt annen måte enn det som har vært tilfelle til nå tør å utfordre profesjonene og byråkratene på alle nivåer.

Den dagen høyresidas satsing på brukervalg og venstresidas tradisjoner for politisk organisering nedenfra gjennomsyrer alle tjenestene, vil vi være et helt annet sted enn vi er i dag. Men det fordrer at vi alle har et mye skarpere blikk på utvekslingen mellom politikk og profesjon.

 


[i] Denne artikkelen er en forkortet og bearbeidet versjon av artikkelforfatterens blogginnlegg Solidaritet på ny? (publisert 23.03.2012, lest 28.11.2013)

 

Odd Volden
  • Erfaringskonsulent og rådgiver i NAPHA siden 2011
  • Erfaringskonsulent og rådgiver i Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ved Sørlandet sykehus HF siden 2011
  • Har siden 1999 undervist om brukerperspektivet ved flere av våre universiteter og høgskoler
  • Landsstyremedlem i Mental Helse 2001-2006

Kommenter:

Mer om

god.hjelp.i.et.brukerperspektiv organisering.av.tjenester øvrige.artikler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen