Publisert: 03. februar 2014
Eldre kvinne på veranda
OVERGREP FRA EGNE BARN: Halvparten av informantene i studien oppga at de hadde opplevd overgrep fra voksne barn som har psykiske plager og/ eller rusplager. (Ill.foto: www.colourbox.com)

Overgrep mot eldre

Overgrep mot eldre

Bare det med angsten, når han begynte å heve røsten og bli sinna, så kjente jeg at jeg ble helt vissen i kroppen av angst. Det gjorde jeg, selv om han ikke gikk hen og slo meg til enhver tid, for det gjorde han ikke, bortsett fra det ene tilfellet.

Dette er utdrag fra et sitat presentert i en rapport om overgrep mot eldre i Norge. Rapporten trekker frem at eldre mennesker blir lettere skadet når de utsettes for overgrep. Både sykelighet og dødelighet økte dramatisk for mennesker med høy alder, som ble utsatt for overgrep.

Ifølge informantene var ti av overgriperne rusavhengige, seks hadde store psykiske vansker og tre hadde omfattende atferdsproblemer på grunn av demens.

Egne barn er de vanligste overgriperne

I forhold til yngre personer som utsettes for vold i nære relasjoner, skiller de eldre seg ut ved at det er voksne barn, heller enn partner, som utsetter dem for overgrep.

Halvparten av informantene oppgav at deres voksne barn var årsaken til at de hadde oppsøkt Vern for eldre (VFE) eller et krisesenter, mens åtte oppgav ektefelle som årsak.

De eldre unnlot å karakterisere handlingene de ble utsatt for som overgrep, da fysisk vold eller trusler er en del av bildet. Mange eldre forklarte også, særlig barnas uønskede atferd, som forhold utenfor deres kontroll.  

Vanskelig å forstå aggresjonen

De som hadde opplevd, eller opplevde overgrep fra egne voksne barn, oppga at barnet hadde rus og/ eller psykiske problemer. For flere hadde vanskene begynt allerede i oppveksten. Det hadde vært relasjonsproblemer mellom barn og foreldre, og mellom barnet og jevnaldrende. Barnet hadde også hatt skolevansker.  

De voksne barnas overgrep omhandlet i stor grad «pengemas» eller uenighet om økonomiske disposisjoner. Foreldrene levde med stadige trusler, og de formidlet at de opplevde det vanskelig å forstå hva som forårsaket aggresjonen.

I rapporten anbefales det at eldre foreldre som utsettes for overgrep i større grad involveres i behandlingen og oppfølgingen deres voksne barn får fra rusomsorgen og/ eller psykiatrien.

Konfliktfylte parforhold

De eldre som ble utsatt for overgrep i parforholdet, beskrev ektefellene som kranglete og aggressive. Mange av parforholdene hadde vært konfliktfylte fra begynnelsen, og overgrepene syntes å være del av et vedvarende negativt handlingsmønster.

De eldre unnlot, i likhet med yngre overgrepsutsatte, å bryte ut av parforholdet, enten fordi de hadde håp om at situasjonen ville bedre seg, av hensyn til barna, fordi de syntes synd på overgriper eller at de følte seg forpliktet til å ivareta vedkommende.

Sistnevnte faktor gjaldt særlig hvis den som utsatte dem for overgrep var deres voksne barn.

Kompetanse om demenssykdommer

Tre av informantene oppgav demens hos ektefelle som årsak til overgrep. Rapporten trekker frem at ansatte i kommunehelsetjenesten ikke har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om demenssykdommer.

Det er behov for mer kunnskap, blant annet om at slike sykdommer kan gi store atferdsproblemer og depresjon. Omsorgsbelastningen på ektefellen kan da bli svært stor, og faren for voldsbruk tilsvarende.

Behov for tettere oppfølging

Manglende samkjøring mellom tjenester i hjelpeapparatet skaper problemer, både for de som utsettes for overgrep, og den som utsetter dem for dette. Rapporten anbefaler at det legges til rette for en tettere oppfølging av de som utøver overgrepene, at det opprettes flere tilbud for å unngå at eldre isolerer seg, samt at eksisterende tilbud synliggjøres i større grad.

Informantene i undersøkelsen formidlet at de hadde vært i kontakt med hjelpeapparatet, men at deres henvendelser sjelden hadde ført til endringer, før de fikk kontakt med VFE eller et krisesenter.  

Vendepunkt

Møtet med VFE og Krisesenteret ble av mange beskrevet som et vendepunkt. Både samtaler, henvisninger videre i systemet og praktisk hjelp hadde opplevdes som hjelp for å bedre situasjonen.

I rapporten anbefales det at VFE blir et tilbud innen oppsøkende og forebyggende tjenester i kommunene.

Opprettelsen av prosjektet «Vern for eldre- Nasjonal kontakttelefon» sees som ett av flere tiltak som kan bedre tjenestetilbudet til eldre ofre for overgrep. Samtidig presiseres det at kontakttelefonen ikke kan erstatte behovet for en spesialisert tjeneste der den eldre bor.

Les rapporten her.

Kilde:

Jonassen, W. og Sandmoe, A. (2012) Overgrep mot eldre i Norge- erfaringer og løsningsstrategier. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

 

FORSKNINGSPROSJEKT
  • Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress ble av Helsedirektoratet i 2010 bedt om å gjennomføre et forskningsprosjekt vedrørende overgrep mot eldre.
  • Informantene i studien ble rekruttert fra Vern for eldre (VFE) og et krisesenter.
  • 25 kvinner og 5 menn ble intervjuet.
VERN FOR ELDRE
  • Gir støtte, råd og veiledning til eldre mennesker utsatt for vold
  • Nasjonal kontakttelefon for eldre som er utsatt for vold: 80 03 01 96
  • Noen kommuner har egne Vern for eldre kontorer, som Oslo, Bærum og Trondheim
  • Les mer om Vern for eldre her.

Kommenter:

Mer om

familie.-.og.nettverksarbeid pårørende vold.og.overgrep.i.nære.relasjoner vitenskapelige.artikler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen