Endret: 29. august 2016
vold i nære

PÅVIRKER ARBEIDSSITUASJONEN: Voldsutsatte kvinner forteller at de er blitt holdt våkne om natten og hindret fra å delta i sosiale aktiviteter på jobb. Mange forteller også at de har mistet jobben eller kommet for sent på arbeid.

Vold fra partner hindrer kvinner i arbeidslivet

Vold fra partner hindrer kvinner i arbeidslivet

Et forskingsprosjekt i Norge viser at kvinner som er utsatt for vold fra partner, er sjeldnere i lønnet arbeid enn kvinner som ikke er utsatt for vold. Mange blir nektet å søke jobb, og de som ER i jobb opplever ofte å bli hindret i arbeidet.

At vold i parforhold fører til individuelle lidelser er godt kjent, men hvordan det rammer deltakelsen i arbeidslivet har vi ikke tidligere hatt forskning på - ei heller på hvilken måte vold i privatsfæren påvirker deltakelsen i arbeid (den offentlige sfæren) i Norge.

I den vitenskapelige artikkelen Vold i parforhold kan gjøre lønnsarbeid vanskelig, publisert i Tidsskrift for kjønnsforskning 03-04/2014, har forfatterne Kjersti Alsaker, Bente E. Moen, Valborg Baste og Tone Morken undersøkt og beskrevet nettopp dette.

Forskergruppen gjennomførte en tverrsnittstudie, og fant ut at deltakelsen i arbeidslivet er lavere hos kvinnene som er utsatt for psykisk og/eller fysisk vold fra partner enn de som ikke er utsatt for dette. I undersøkelsen var 45 prosent kvinnene i gruppen som var utsatt for vold og hadde søkt hjelp, i lønnet arbeid, mens tallene var 85 % for kvinner som ikke hadde erfart vold fra partner.

Artikkelforfatterne ønsket også å finne ut om vold fra partner virket inn på arbeidssituasjonen for de av kvinnene som var i jobb. Studier fra andre land, spesielt USA, viser nemlig at kvinnene som er fysisk eller psykisk vold i parrelasjonen, også ofte blir utsatt for handlinger fra partner som virker direkte og negativt inn på den lønnete arbeidssituasjonen. Det kan handle om å bli nektet å søke jobb, å bli oppringt og forstyrret på jobb, eller å bli holdt våken om natten, slik at det blir vanskelig å utføre arbeid og plikter.

Utvalg og metode

I undersøkelsen er det gjort et utvalg av informanter fra institusjoner der kvinner søker hjelp på grunn av partnervold (gruppe 1), og det er gjort et tilfeldig befolkningsutvalg med 1500 kvinner fra 18 til 70 år. Sistnevnte utvalg for å få kunnskap om hvorvidt handlinger som vanskeliggjør arbeidsdeltagelse også forekommer i en ordinær befolkningspopulasjon. Befolkningsutvalget ble igjen delt i to grupper: Kvinner med voldserfaring og kvinner uten erfaring med vold fra partner.

Kvinnene svarte via et spørreskjema om arbeidsdeltakelse, opplevd psykisk og fysisk vold fra partner og partnerproblem relatert til arbeid. Spørsmålene ble utarbeidet på grunnlag av fokusgruppeintervjuer og individuelle intervjuer med 17 kvinner gjort i en tidligere studie gjennomførte av de samme forskerne og publisert i Journal of Family violence.

Svarprosenten var 44 % blant de voldsutsatte kvinnene som søkte hjelp og 36 % i befolkningsutvalget

Ble nektet å søke jobb

Handlinger fra partner som gjør lønnet arbeid vanskelig, forekom betydelig oftere blant kvinner som hadde erfart vold fra partner, og nesten ikke blant kvinner som ikke hadde slike erfaringer. For eksempel hadde neste halvparten av de voldsutsatte kvinne som søkte hjelp, og fem prosent av kvinnen blant de voldsutsatte i befolkningsutvalget, blitt nektet å se etter jobb, mens dette aldri forekom blant kvinnene som ikke levde med vold. Handlinger beskrevet som trusler, sjalusi, isolasjon og kritikk relatert til kvinnenes yrkesutøvelse viste samme mønster.

Ble irettesatt eller mistet jobben

Handlinger fra partner hadde også ført til direkte vansker for mange av kvinnene med å utføre jobben.

To tredjedeler av kvinnene i gruppe 1, hadde opplevd å komme for seint på jobb og en tredjedel hadde mistet jobben eller blitt irettesatt på jobben.

I gruppe 1 var 82 % blitt holdt våken om natten før jobb, mens dette gjaldt 39 % i gruppe 2 og 4 % i gruppe 3.  På spørsmål om partner hadde hindret dem i å delta i sosiale aktiviteter på jobb, gjaldt dette 68 % av gruppe 1, 15 % i gruppe to og 1 % i gruppe 3.

Innbakt i dette lå trusler om å skade henne eller noen hun var glad i, eller handlinger som påvirket kvinnenes muligheter til å fungere like godt i jobben som de ellers kunne ha gjort. 

Artikkelforfatterne skriver at dette er i tråd med Isdals (Isdal 2000:36) definisjon av vold. Handlingene fra partner får kvinnene til å opptre annerledes enn de selv ønsker. Voldshandlingene skaper redsel og frykt som frarøver de voldsutsatte mulighet til avslappet tilstedeværelse i eget liv, noe som reduserer både kreativitet og livskvalitet. Det siste også beskrevet i tidligere artikler med referanse Møller 2000 og Alsaker mfl. 2006.

Konsentrasjonsproblemer og skam

Deltagere fra gruppe 1 (voldsuttsatte kvinner som har søkt hjelp), som rapporterte hyppigst handlinger fra partner som skapte vanskeligheter på jobb, rapporterte også betydelig mer opplevelse av redsel, skam og konsentrasjonsproblemer i relasjon til jobb.

For eksempel rapporterte hele 91 prosent i gruppe 1 om konsentrasjonsproblemer, mens tilsvarende tall for gruppe 2 var 57 % og gruppe 3 var 8 %

Tre av fire av disse kvinnene i denne studien, rapporterte også om skam knyttet til arbeid på grunn av problemer med partner eller ekspartner.

Arbeid og offentlig sfære

Arbeid er i følge den tyske filosofen Axel Honneth av betydning for vår opplevelse av å føle oss verdsatt i et samfunn. Vi er innfelt i sammenhenger og vår identitetsopplevelse er knyttet til de relasjoner vi inngår i til enhver tid. Kvinner som utsettes for vold, opplever alvorlige angrep mot en god identitetsopplevelse. Slike angrep er krenkende og kan frata mennesker opplevelsen av å ha verdi. Lønnsarbeid kan være spesielt viktig for kvinner som opplever vold fra partner, som en motsats til den manglende anerkjennelsen i den private sfære.

Hva bør vi foreta oss?

Vi bør være oppmerksomme på at konsentrasjonsproblem, søvnproblem og det å være utenfor arbeidslivet KAN ha sammenheng med vold fra partner.

Til tross for omfattende politisk innsats for å få bukt med familievoldsproblemene i Norge de siste 30 årene, er det fremdeles store utfordringer. Artikkelforfatterne peker på at det i etater som skal yte hjelp, ofte er mangel på kunnskap om fenomenet.

Artikkelforfatterne konkluderer med at denne nye kunnskapen om hva som kan gjøre lønnsarbeid vanskelig, bør inkluderes i forståelsen av hva vold i nære relasjoner handler om.

NAV, rettsvesen, somatiske og psykiske helsehjelpinstitusjoner og arbeidsgivere som kommer i kontakt med kvinner utsatt for vold fra partner, må ha kunnskap om at kvinnene trenger hjelp og støtte, og de må kunne formidle nødvendige kontakter og sørge for at saken følges opp.

 

 

 

Kvinner i arbeidslivet

 

  • Norge har den høyeste andelen kvinner i lønnet arbeid sammenlignet med 15 europeiske land, USA og Canada
  • 1960: 26 % av kvinner i alderen 15--64% er i lønnet arbeid.
  • 2010: 75 % av kvinner i alderen 15--64% er i lønnet arbeid.
  • Blant kvinner som søker hjelp ved krisesentre, er 40% i lønnet arbeid.
Kjersti Alsaker
Bente E. Moen
Valborg Baste
Tone Morken
Tverrsnittstudie

En tverrsnittstudie samler informasjon på en planlagt måte i en definert populasjon (utvalg) på et gitt tidspunkt.
Metoden brukes mest når en skal beskrive forekomst (prevalens), f.eks. fysisk aktivitet, men kan også utforske sammenhenger, f.eks. mellom fysisk aktivitet og kosthold. 
En standard tverrsnittundersøkelse kan ikke si noe sikkert om årsaksforhold, men kan for eksempel si noe om hvor mange som har et bestemt helse- eller sosialt problem.
Kilde: Kunnskapsbasert praksis.no

Kommenter:

Mer om

vold.og.overgrep.i.nære.relasjoner vitenskapelige.artikler kompetanseutvikling forskning

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen