Endret: 19. februar 2014
ambulantakkutteam
HJEMMEBASERT PSYKISK HELSEARBEID: Kan et et ambulant akutteams arbeidsmetoder bidra til humaniserende samarbeidsformer mellom fagpersoner og pasienter? (Foto: www.colourbox.com)

Humanistiske praksiser i psykisk helsearbeid - noen dilemmaer

Humanistiske praksiser i psykisk helsearbeid - noen dilemmaer

En rekke dilemmaer oppstår når man skal drive psykisk helsearbeid der brukerne bor. Hvordan ivaretar ambulant akuttbehandling brukernes opplevelse av respekt, delaktighet og integritet?

Det er lite forskningsbasert kunnskap som dokumenterer hvorvidt ambulante tjenester bidrar til humanisering av akuttbehandling. Artikkelen "Å arbeide i menneskers hjem - dilemmaer i humanistiske praksiser i psykisk helsearbeid" (Borg, Karlsson, 2010) belyser nettopp dette gjennom følgende forskningsspørsmål:

1) Hvilke arbeidsformer mener medlemmene i et ambulant akkutteam kan bidra til å ivareta brukernes verdighet, integritet og selvfølelse?

2) Hvordan viser disse arbeidsformene seg i møtet med brukeren i dennes hjem?

Bakgrunn

Opptrappingsplanen for psykisk helse la sterke føringer for utvikling av hjemmebaserte tilbud, som samtidig skulle være forankret i et helhetlig menneskesyn. Perspektivet innebar at kunnskapsgrunnlaget i psykisk helsearbeid skulle utvides. I 2006 ble modellen for ambulante akutteam innført.

Begrunnelsen for opprettelsen av teamene var å:

1) redusere antall innleggelser i institusjon og hjelpe personene i sitt nærmiljø, og

2) vektlegge hjemmebehandling som skulle ivareta brukernes opplevelse av integritet, selvfølelse og trygghet gjennom gode dialoger.

Studiet artikkelen er basert på, har et kvalitativt, utforskende og beskrivende design. Datamaterialet ble innhentet gjennom fokusgruppeintervjuer med en semistrukturert intervjuguide, basert på forskningsspørsmålene. Informantene besto av tolv teammedlemmer; èn psykolog, to vernepleiere og ni sykepleiere.

Gjest og fagperson i andre hjem

Informantene forteller at det å være gjester i andres hjem, budne eller ubudne, stiller en ovenfor andre etiske og faglige utfordringer, enn som fagpersoner ved en psykiatrisk avdeling eller poliklinikk. Man møter ofte flere personer enn den definerte pasient, og hjemmet forvandles til en behandlingsarena, noe flere opplever som skremmende og invaderende. Det blir også pekt på særlige utfordringer knyttet til hjemmebehandling når mindreårige er involvert.

Samtidig gir hjemmet som hjelpearena mer informasjon og kunnskap enn møter på mer profesjonelle arenaer. Informantene var særlig opptatt av verdier og normer som skulle vektlegges rundt ivaretakelse av selvbestemmelse, avslutning av samarbeidet og forhold knyttet til pasienters barn. De formidler at det å vurdere den psykiske tilstanden i hjemmet innebærer å stille seg åpen, ha mot til å gå inn i krevende situasjoner og våge uforutsigbare, smertefulle mellommenneskelige relasjoner.

Arena for samarbeid

Det påpekes at det konkrete samarbeidet får en mer selvsagt plass i hjemmet, hvor det er enklere å identifisere pasientenes ressurser, og å ha tillit til den enkelte brukers valg og strategier i eget hjem. Ofte er mange i familien berørt av en psykisk krise, og da kreves møysommelig dialog og samarbeid med flere. Informantene forteller også at de blir involvert i mange praktiske utfordringer, som strekker seg utover deres terapeutiske mandat og oppdrag. Det være seg å rydde, handle eller trille pasientenes babyer. Behandling i hjemmet synliggjør hva som trengs og hva som trengs mest, samtidig som dette skaper dilemmaer i relasjon til hvem som skal ha ansvaret for hva i menneskers liv.

Oppsummering

Dette studiet gir et godt eksempel på hvordan hjemmet som hjelpearena bidrar til å forstå og se personens og nettverkets ressurser og potensialer. Det er derimot ikke gitt at hjemmet representerer mer humanistisk praksis enn andre hjelpekontekster. Utenfor teamets vanlige rammer kan fagpersonene oppleve å stå mer ubeskyttet og alene. Studiet viser at faglige og etiske dilemmaer oppstår når fagpersonene representererer det formelle helsevesen med sine manualiserte skjemaer og standardiserte samtaleguider, samtidig som man er gjester i andres hjem. Det vises til nødvendigheten av rammebetingelser som muliggjør å tenke og handle fleksibelt, og at det må gis handlingsrom til å fylle rollen som humanistisk psykisk helsearbeider.  

Kilde

Borg, M. & B. Karlsson (2010): Å arbeide i menneskers hjem - dilemmaer i humanistiske praksiser i psykisk helsearbeid. Tidsskrift for Sygepleieforskning, 2&3, 2010.

 

Forskning ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Du kan lese mer om forskningsmiljøet som står bak den vitenskapelige artikkelen som er omtalt her på temasiden om Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV)på Psykiskhelsearbeid.no.

Senter for psykisk helse og rus er et av fire forskningssentre ved Fakultet for helsevitenskap ved HBV.

De ønsker å bidra til styrking og utvikling av den nasjonale og internasjonale kunnskapen innen psykisk helse og rus med særlig vekt på fem områder:

  • Personers erfaringer med psykiske helseproblemer og hva som hjelper
  • Person- og kontekstsentrerte tilnærminger og nettverksperspektiv
  • Familie og nettverksperspektiv
  • Helsetjenesteorganisering, utøvelse og effektivitet
  • Aksjonsrettet forskning, særlig brukerinvolvert forskning og handlingsorientert forskningssamarbeid i klinisk praksis

Kommenter:

Mer om

behandling.i.psykisk.helsearbeid oppsøkende.team opptrappingsplanen vitenskapelige.artikler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen