Endret: 26. april 2016
Telefonisk kontakt

INGEN JOURNAL: Studie av registrerte henvendelser til ambulante akutteam viser at nær 60% av henvendelsene ikke registreres som pasientsaker. (Foto: www.colourbox.com)

Skyggeregnskap i et ambulant akutteam

Skyggeregnskap i et ambulant akutteam

En gjennomgang av henvendelser til ambulante akutteam viser at svært mange telefonhenvendelser ikke registreres som pasientsaker. Dette representerer et "skyggeregnskap" av stort omfang.

Artikkelen "Skyggeregnskap i et ambulant akutteam - om taus fagkunnskap og skjulte praksiser" (Rype, Karlsson og Borg, 2012) beskriver hva som karakteriserer telefoniske henvendelser til ambulante akutteam. Forfatterene har kartlagt: 

  1. faktorene kjønn, alder og henvendene instans
  2. de problemstillinger henvendelsene gjelder
  3. teamets vurdering og iverksatte tiltak.

Studien er gjennomført ved et ambulant akutteam som ble etablert i september 2007. Undersøkelsen er basert på alle henvendelser registert av de ansatte i teamet over en 18-månedersperiode (n=895). 363 av henvendelsene ble registrert som pasientsaker, men artikkelen legger størst vekt på de 532 øvrige henvendelsene, hvor det ikke ble etablert pasientjournal. Forfatterne betegner registreringen av disse telefonsamtalene som et "skyggeregnskap", altså en type dokumentasjon som ikke er en del av det offisielle dokumentasjonssystemet i det aktuelle helseforetaket.

Betydelig "skyggeregnskap"

Materialt viser altså at 60% av det totale antall henvendelser over en 18-månedersperiode ikke resulterte i åpning av pasientjournal. I 78% av disse tilfellene ble det uttrykt ønske om samtale med akutteamet, mens 9% ønsket hjelp til kontakt med andre deler av spesialisthelsetjenesten. De øvrige 13% ønsket hjelp til sykehusinnleggelse. 46,8 av telefonkonsultasjonene ble avsluttet etter én samtale, mens 53,2% fikk en form for oppfølgende kontakt. Av de som fikk tilbud om videre oppfølging, skjedde det i 21,5% av tilfellene i form av et møte, 55% gjennom ny telefonkontakt, mens 23,5% fikk hjelp til videre henvisning i hjelpeapparatet.

Oppsummerende betraktninger

Artikkelforfatterne viser til skjulte faglige praksiser i teamenes aktiviteter, som går utenom det offisielle dokumentasjonssystemet. Utviklingen av psykiske helsetjenester, og de økte kravene til kvalitet og evidensbasert behandling, gjør at disse faglige metodene og modellene åpner for en viktig diskusjon om hva som kan eller skal være evidensbaserte praksiser.

Materialet dokumenterer i klartekst et stort ønske om samtaler med teamene, samtidig som teamene må drive en systematisk registrering av sin faglige virksomhet for å kunne dokumentere teamets totale saksbelastning. Det er opplagt at telefonkontakt og "skyggeregnskapet" utgjør en betydelig del av den totale virksomheten.

Artikkelen kan kjøpes fra http://www.idunn.no/

Abonnenter kan lese artikkelen her

Kilde

Rype, S., Karlsson, B. & Borg, M. (2012): "Skyggeregnskap i et ambulant akutteam - om taus fagkunnskap og skjulte praksiser". Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Vol.3, nr.3, 2012.

Forskning ved Høgskolen i Sørøst-Norge

Du kan lese mer om forskningsmiljøet som står bak den vitenskapelige artikkelen som er omtalt her på temasiden om Høgskolen i Sørøst-Norge på napha.no.

Senter for psykisk helse og rus er et forskningssenter ved Høgskolen i Sørøst-Norge som ønsker å bidra til styrking og utvikling av den nasjonale og internasjonale kunnskapen innen psykisk helse og rus med særlig vekt på fem områder:

  • Personers erfaringer med psykiske helseproblemer og hva som hjelper
  • Person- og kontekstsentrerte tilnærminger og nettverksperspektiv
  • Familie og nettverksperspektiv
  • Helsetjenesteorganisering, utøvelse og effektivitet
  • Aksjonsrettet forskning, særlig brukerinvolvert forskning og handlingsorientert forskningssamarbeid i klinisk praksis

Kommenter:

Mer om

oppsøkende.team behandling.i.psykisk.helsearbeid psykisk.helsearbeid.som.fag.og.praksisfelt vitenskapelige.artikler høgskolen.i.sørøst-norge

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen