Denne studien viser hvor komplekst det kan være å komme seg gjennom hverdagen når man er i en psykisk krise, og ikke minst hvordan nærpersonene rundt påvirkes.
Artikkelen "Hitting the wall: Lived experiences of mental health crises" (Borg, Loftus, Karlsson & Davidson, 2011) beskriver deltakernes subjektive opplevelser av sine psykiske kriser og hva det betyr å involvere familiemedlemmer i krisesituasjonen.
Dataene i studiet er hentet fra et større prosjekt med tittelen "Crisis Resolution and Home Treatment in Community Mental Health Care". Studiet har et kvalitativt design som involverer fokusgrupper.
Deltakerne kom med mange historier om krisehendelser. Opplevelsene av krisene skilte seg fra hverandre på flere måter; noen kriser utviklet seg gradvis, mens andre inntraff umiddelbart, uten forvarsel.
Refleksjonene rundt hvorfor krisen nettopp skjedde den enkelte var også forskjellige. Enkelte kom med opplevelser knyttet til barndommen og hvordan en ble oppdratt. Andre rapporterte at krisene kunne bidra med noe positivt for dem, gi kompetanse som kunne være til hjelp hvis en ny krise skulle inntreffe. Krisen fikk en til å lære noe nytt om en selv og sin familie.
Noen av utfordringene i hverdagen handlet om å komme seg opp om morgenen, samt følelsen av stigmatisering og sosial eksklusjon i lokalsamfunnet. Enkelte beskriver hvordan de var ute av stand til å huske hvordan man utførte dagligdagse gjøremål. Rengjøring av huset ble eksempelvis sett på som en nærmest "uoverkommelig" oppgave for mange.
Andre mistet jobb og venner på grunn av sine psykiske problemer. Selv om deltakerne gikk ulike veier for å overvinne krisene, forteller mange at man fant styrke og håp gjennom samvær med sine barn og /eller partnere. Det ble også uttrykt som viktig å ha en forståelsesfull allmennlege tilgjengelig som samtalepartner.
Verdien av omsorg og støtte mottatt fra familiemedlemmer ble fremhevet i fokusgruppene. På den ene siden består støtten av respektfull omsorg, praktisk hjelp og enkel deling av følelsesmessige opplevelser.
På den andre siden uttrykte deltakerne problemer med å dele vanskelige følelser og situasjoner med nærpersonene, samt fremstå som en kilde til stress for andre. Man ønsket å holde familien utenfor problemene og ikke være til byrde, spesielt for sine barn.
Til tross for disse bekymringene rapporterte noen deltakere at deling av emosjoner og følelser knyttet til krisen skapte mer åpenhet om emosjonelle uttrykk i familien. Periodene med kriser hadde forsterket deltakernes følelser av å være et akseptert og verdsatt medlem av sin familie.
Les hele artikkelen her
Borg, M., Lofthus, A.M., Karlsson, B. & Davidson, L. (2011): Hitting the wall: Lived experiences of mental health crises". International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-Being, 6 (4), 2011.
Du kan lese mer om forskningsmiljøet som står bak den vitenskapelige artikkelen som er omtalt her på temasiden om Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) på www.psykiskhelsearbeid.no.
Senter for psykisk helse og rus er et av fire forskningssentre ved Fakultet for helsevitenskap ved HBV.
De ønsker å bidra til styrking og utvikling av den nasjonale og internasjonale kunnskapen innen psykisk helse og rus med særlig vekt på fem områder:
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
