Endret: 24. april 2014
UTFYLLING AV SPØRRESKJEMA
RESULTATORIENTERING: Definisjonen av recovery som resultat eller klinisk recovery reflekterer en resultatorientert definisjon og er utviklet av behandlings- og rehabiliteringsmiljøer som er opptatt av objektive resultatmål og behandlingseffekt (Illfoto:Colourbox.com)

Klinisk recovery - recovery som et resultat

Klinisk recovery - recovery som et resultat

Definisjonen av recovery som resultat, eller klinisk recovery, reflekterer en resultatorientert definisjon og er utviklet av behandlings- og rehabiliteringsmiljøer som er opptatt av objektive resultatmål og behandlingseffekt.

I rapporten Recoveryorienterte praksiser, en systematisk kunnskapssammenstilling oppsummeres blant annet litteratur om begrepet og perspektivet recovery.Tre ulike definisjoner av begrepet recovery beskrives. Her gjengis rapportens beskrivelse av recovery som resultat, eller klinisk recovery. I tillegg beskrives recovery som personlig prosess og recovery som sosial prosess.

Krav om standardiserte mål

Å definere recovery som en unik eller sosial prosess, som er forskjellig fra person til person, representerer en stor utfordring for kravene som påhviler tjenester om å bruke standardiserte mål og tjenester (Jacobson, 2001). Slade (2009) bruker begrepet klinisk recovery for et mer behandlingsrettet og resultatorientert perspektiv, som er i tråd med mange behandlings- og rehabiliteringsmiljøers fokus på objektive resultatmål og behandlingseffekt.

Recovery=symptomfri

Recovery har lenge vært brukt innenfor medisin og andre helsefag som resultatmål for å bli "frisk" og helt symptomfri. Slade (2009) peker på fire sentrale trekk ved det som betegnes som klinisk recovery:

  1. Det er et resultat eller en tilstand
  2. Det er observerbart
  3. Det er vurdert av en fagperson, og
  4. Det er en tilstand som ikke varierer mellom individer

I denne forståelsen er man opptatt av å operasjonalisere recovery og måle grader av bedring. Det brukes en rekke sosiale funksjonskriterier (Libermann, Kopelowicz, Vendura & Gutkind, 2002):

  • total symptomfrihet
  • ordinær heltids- eller deltidsjobb
  • selvstendig bosituasjon
  • har venner og deltar i sosiale aktiviteter
  • varighet av ovennevnte kriterier i to år.

Lange tradisjoner innen spesialisthelsetjenesten

Klinisk recovery har mange fellestrekk med behandlingsforskning og effektmålinger som har lange tradisjoner innen ulike deler av det psykiske helsefeltet, særlig i spesialisthelsetjenesten. Det er her beskjeden oppmerksomhet mot personens erfaringskunnskap, den unike situasjonen og konteksten.

Flere forskere innen klinisk recovery er opptatt av behovet for å utvikle resultatmål som i større grad er relevante for personene det gjelder, og som tar inn over seg en flerdimensjonal forståelse av recovery. Det finnes internasjonale eksempler som viser til både instrumenter som måler personlig recovery, og instrumenter som måler tjenestenes recoveryorientering. Dette beskrives i artikkelen evalueringsinstrumenter om recovery.

Referanser

Jacobson, N. (2001). Experiencing recovery: a dimensional analysis of recovery narratives. Psychiatr Rehabil J, 24(3), 248-256.

Liberman, R. P., Kopelowicz, A., Ventura, J., & Gutkind, D. (2002). Operational criteria and factors related to recovery from schizophrenia. International Review of Psychiatry, 14(4), 256-272. doi: doi:10.1080/0954026021000016905

Slade, M. (2009). Personal recovery and mental illness: a guide for mental health professionals. Cambridge: Cambridge University Press.

Kunnskapsoppsummeringer fra NAPHA

Kommenter:

Mer om

recovery behandling.i.psykisk.helsearbeid kunnskapsoversikter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen