Fleksibel samhandling i Bærum

Oppdatert: 02. april 2014
brikker
OM INNHOLDET: Personer som har etablert relasjoner til ordinært hjelpeapparat kan også få tjenester fra teamet. (Ill.foto: www.colourbox.com)
OM INNHOLDET: Personer som ha...

Fleksibel samhandling i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum praktiserer samhandling ut fra S-Flex-modellen. Teamet er satt sammen av stillingsbrøker fra ulike enheter i kommune og DPS.

I psykisk helsearbeid, nr. 4 2013 beskriver Bror Just Andersen bakgrunnen for opprettelse av teamet, arbeidsform, målgruppe og samarbeidsrelasjoner.

Just Andersen er ansvarlig for forskningen i prosjektet, og han gir evaluering og diskusjon av hva som skiller teamet fra andre oppsøkende team god plass i artikkelen.

Sammensetning og organisering

Samhandlingsteamet i Bærum, SiB, skiller seg ut fra de 58 prosjektene som mottar midler fra Helsedirektoratet for å utvikle modeller for samhandling om tjenester til personer med alvorlig psykisk lidelse og rusproblemer, på flere områder

Felles for de fleste oppsøkende team, inkludert 14 ACT-team, er at de er tverrfaglig sammensatt. Det spesielle med Samhandlingsteamet i Bærum er at alle som jobber i teamet, unntatt leder, samtidig jobber i avdelinger og enheter i DPS og kommune.

Blant annet er NAV, Boligkontor, rus- og psykisk helsetjeneste i kommunen representert i teamet. Enhetene i kommune og DPS lønner sine ansatte, også for den stillingsandelen de bruker i Samhandlingsteamet.

Fleksibel tilnærming

Målet for SiB er at brukerne får helhetlige og sammenhengende tilbud i de ordinære tjenestene i kommune og DPS. Personer som vurderes til å få tjenester fra teamet skrives derfor ikke ut fra det ordinære behandlingstilbudet.

Tilbud fra Samhandlingsteamet gis samtidig som brukeren er innskrevet og har kontakt med den som opprinnelig har behandlerrelasjonen og ansvaret for å tilby tjenester. Dette er ulikt arbeidsformen til de fleste oppsøkende team, inkludert ACT-teamene.

Det er mest vanlig at de spesialiserte oppsøkende teamene overtar ansvaret for det totale tjenestetilbudet til dem som inkluderes. Tanken med SiBs praksis er at teamets fleksible tilnærming overføres til det ordinære tjenesteapparatet i det daglige virket.

Vil nå de nye brukerne

Teamet skal, i likhet med andre som får støtte fra Helsedirektoratet for å utvikle gode samhandlingsmodeller, gi tjenester til personer som har alvorlige psykisk lidelse, og/eller alvorlig rusavhengighet, med alvorlig funksjonssvikt.Se lenke om direktoratets støtteordning for samhandling her.

Til forskjell fra de fleste andre oppsøkende team er ikke diagnose er et viktig kriterium for å få tjenester fra teamet i Bærum. Alder defineres også som uvesentlig. Det stilles imidlertid som krav at personer som vurderes til å motta tjenester fra SiB er de som ved innsøking har svak eller manglende tilknytning til hjelpeapparatet.

Gir rask hjelp

Alle kan kontakte teamet for å få vurdert en sak, muntlig eller skriftlig, også bruker eller pårørende. Tilbudene graderes i tre. 1) Innskrevet i teamet, med tjenester fra teamet. 2) Veiledning/støtte og praktisk og faglig bistand til den som opprinnelig har behandlerrelasjon til brukeren. 3) Veiledning til tjenestesteder.

Teamet jobber oppsøkende og pågående for dem som fyller kriteriene og inkluderes i teamet. Målet om å gi god hjelp raskt gjør at formelle henvisninger og vedtak gjøres samtidig, eller i etterkant av at teamet starter sin innsats. Brukeren motiveres fortløpende til å ta imot tjenester fra ulike deler av hjelpeapparatet i kommune og spesialisthelsetjeneste.

«Skuldring» som arbeidsform

Personer som har etablert relasjoner til ordinært hjelpeapparat kan også få tjenester fra teamet. Da er tilbudet ulike former for veiledning og støtte til de som opprinnelig har behandlerrelasjonen, eventuelt veiledning til tjenestestedet.

«Skuldring» betegner den rollen samhandlingsteamet inntar når brukeren fyller inklusjonskriteriene, men har en behandlerkontakt i ordinære tjenester. De ansatte i samhandlingsteamet går da inn med ulike former for veiledning, støtte/praktisk bistand til opprinnelig behandler.

Støtten gis alltid av en ansatt i motsatt tjenestenivå av den som har behandlingsansvaret. Det vil si at om DPS-et søker bistand fra teamet, så får de hjelp fra en som ansatt i kommunen, og omvendt. Et eksempel kan være at behandler i DPS får hjelp av en kommunalt ansatt til å opprette relasjon til bruker.

Effektevaluering av S-Flex-modellen

Prosjektet følges av forskningsbasert evaluering. Brukeres opplevelse av endringer i helse, funksjon og livssituasjon blir målt, samtidig som man ser på om teamet, som ny aktør i tjenestene, påvirker det øvrige tjenestetilbudet. Deltakende observasjon, intervjuer, egenutviklede og validerte måleinstrumenter inngår i evalueringen.

Samhandlingsteamet i Bærum skiller seg fra de teamene det er naturlig å sammenligne seg med på sentrale områder: Inklusjonskriterier, hvem som reelt mottar tilbudene, organisering og arbeidsform. For å vurdere helse-Norges effekt av de ulike modellene, er evaluering særlig viktig. Det er derfor innledet et samarbeid med de forskningsmiljøene som evaluerer ACT og Romerriksprosjektet. Les mer om evaluering av ACT her.

Helsepolitiske problemstillinger

Sentrale spørsmål berøres i artikkelen: Når man den målgruppen som Helsedirektoratet vil nå med stimuleringsmidlene? Hvem nås med de ulike tilnærmingene under overskriften oppsøkende team? Kan samhandlingsmodeller som S-Flex hindre at gode tjenester forsvinner ved overgang fra prosjekt til drift?

Artikkelen kan leses i sin helhet i Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid Volum 10. Nr 4. 2013.

Abonnenter kan lese artikkelen her.

 

 

 

 

Kommenter:

Mer om

brukere.med.omfattende.tjenestebehov dokumentasjon.og.evaluering samhandling organisering.av.tjenester vitenskapelige.artikler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen