Forskere i Nord- Trøndelag setter nå arbeidsmiljø og psykisk helse i underholdningsindustrien under lupen, i et prosjekt som vekker stor internasjonal interesse.
Det begynte med at fastlegene på Robrygga legekontor i Namsos hadde pasienter som var musikere og lurte på om det fantes forskningsbasert kunnskap om musikere og psykisk helse. De fant ut at svært lite var gjort.
Legene ønsket å utvikle bedre tilpassede tilbud og helsetjenester for denne bransjen, og etablerte Norsk Underholdningsmedisinsk Institutt (NUMI). De innså imidlertid at de måtte kartlegge helse- og arbeidssituasjonen til artistene før de kunne gi dem et godt tilbud.
De kontaktet lege og psykiater Ottar Bjerkeset, som nå er professor ved masterutdanningen i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Nord- Trøndelag (HiNT). Bjerkeset gjorde et litteratursøk.
- Resultatet overrasket. Det eksisterte lite kunnskap om dette på verdensbasis, forteller Bjerkeset, som ganske snart søkte om midler til et forskningsprosjekt. Etter kort tid ble prosjektet tildelt ph.d.- midler fra Extrastiftelsen/ Mental Helse.
Jonas Vaag, en nysgjerrig psykolog ved DPS Stjørdal, hadde alltid hatt lyst til å ta doktorgrad. Her var prosjektet han hadde drømt om!
-Jeg søkte og fikk engasjementet, med Ottar Bjerkeset som veileder. Musikere er en gruppe man tradisjonelt ikke har tenkt arbeidsmiljøspørsmål rundt. Men det er like relevant å ha slik viten om dem som for andre yrkesgrupper. Fra før av eksisterer det noe slik kunnskap om orkestermusikere. Men frilansmusikerne er vel så viktig. De har en helt spesiell arbeidssituasjon, og møter flere typer utfordringer, sier Vaag.
Prosjektet vil resultere i fire artikler. Den første, “Specific Demands and resources in the career of the Norwegian freelance musician”, ble nylig publisert i tidsskriftet Arts & Health.
Artikkelen beskriver et kvalitativt prosjekt, der Vaag intervjuet 11 norske, prisvinnende frilansmusikere innenfor pop, rock og tilgrensende sjangere. Han ville finne ut hva musikerne selv mente var mest utfordrende når det gjaldt psykisk helse og arbeidsmiljø.
Artistene svarte uforutsigbar fremtid, usikkerhet i forhold til balansen mellom familieliv og jobbsituasjon, og høyt press utenfra.
Det viste seg at støtte fra familie, bandmedlemmer og publikum var viktig for å ha et godt liv som frilanser, og at et profesjonelt nettverk var basalt.
I tillegg var det nødvendig å ha personlige kvaliteter som entreprenøregenskaper, verdiforankret fleksibilitet og evne til å tåle uforutsigbarhet. Pluss en sterk dedikasjon til musikken.
Vaag ble overrasket over at entreprenøregenskaper ble trukket frem som såpass viktig for mange frilansmusikere.
- Det aspektet faller ofte bort når vi leser om dem i media. Man kan lett tro at de tar det som det kommer og lever i nuet. Realiteten er at de må være skjerpet, skaffe seg nettverk og spillejobber selv og være gode på å organisere hverdagen sin, slår Vaag fast. Samtidig peker han på at rollen frilanserne har satt seg i er selvvalgt:
-De fleste gjør det nok fordi de vil det. Dedikasjonen til å lage musikk veier opp for usikkerheten.
Vaag er nå opptatt med å analysere data som vil resultere i tre nye artikler. Dataene kommer fra en spørreundersøkelse han sendte ut til alle medlemmer i Musikernes fellesorganisasjon (MFO), totalt rundt 4000 personer.
-Spørreundersøkelsen samsvarte med Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse, og ble sendt ut på samme tid som denne. Dette gir grunnlag for å se på psykisk helse hos musikere, sammenlignet med andre yrker, sier Vaag.
De tre artiklene vil ta for seg angst og depresjon, søvnplager, personlighet og arbeidsmiljøfaktorer. Planen er publisering i 2014.
Det finnes ingen så omfattende undersøkelser på feltet fra noe sted i verden, og Vaag har allerede fått invitasjoner fra USA og England om å holde foredrag på konferanser.
- Det er artig med respons, men jeg har beina godt plantet på jorda. Det er jo greit å ha noen resultater å vise til først, smiler Vaag, som tror mange musikere har et rikt indre liv og kan kjenne seg litt igjen i aspekter av angst og depresjon.
-Uten at det automatisk betyr at de ønsker eller søker hjelp for det. Når man skriver tekster og formidle musikk, får man kanskje et annet forhold til dette enn andre. Det er først når angsten eller depresjonstankene tar overhånd og setter for store hindre at det er naturlig å søke hjelp, sier Vaag.
Veileder Ottar Bjerkeset slår fast at prosjektet betyr oppstart av et helt nytt fagfelt her i landet: Underholdningsmedisin. Internasjonalt er feltet kjent som Performing Arts Medicine og Performing Arts Psychology. Feltet har likheter med idrettsmedisin:
-Det handler om å prestere under press gjentatte ganger, takle en uforutsigbar karriere, og ikke minst appellere til et publikum. Vi har hatt samtaler med Olympiatoppen, som er svært positive, og vi drøfter mulighetene for å bruke litt av det samme helsenettverket som dem, sier Bjerkeset.
Og nå er altså NUMI, en kunnskapsbasert bedriftshelsetjeneste for underholdningsbransjen, under etablering i Namsos.
British Association for Performing Arts Medicine (BAPAM) er en parallell til NUMI i Storbritannia. De har holdt på lenge og har en del klinisk kunnskap, men har aldri gjort store undersøkelser, ifølge Bjerkeset.
-Det er desto artigere å være så godt i gang her. HiNT er åpen for å samarbeide videre med NUMI. Datagrunnlaget i prosjektet er stort og kan bli til nye masterprosjekter ved høgskolen. Ved HiNT kan dette på sikt resultere i et utdanningstilbud innenfor faget musikerhelse, sier Bjerkeset.
Men hva sier bransjen selv?
- En svarprosent på 52 regner vi som svært god. Musikerne er engasjerte og glade for at vi tar dem på alvor. Det var flott å oppleve responsen fra MFO, og vi gleder oss til å gi artistene noe tilbake, sier Bjerkeset.
Les den første artikkelen her.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
