Hva legger dagsenteransatte i begrepene normalisering, livskvalitet og brukermedvirkning, og hvordan manifisterer det seg i den daglige driften? En studie fra Universitetet i Agder søker svar gjennom intervju med dagsenteransatte.
BEGREPSBRUK: Dagsenteransatte benytter ikke nødvendigvis begreper på samme måte som forskere eller andre faggrupper. (Ill.foto: www.colourbox.com).
BEGREPSBRUK: Dagsenteransatte benytter ikke nødvendigvis begreper på samme måte som forskere eller andre faggrupper. (Ill.foto: www.colourbox.com).
Universitetet i Agder tilbyr studium over seks semester som gir graden bachelor i vernepleie. Utdanningen gir grunnlag for autorisasjon som vernepleier. Vernepleiere kan så ta videre utdanning, blant annet masterprogram. Studiet omfatter både teoretisk og praktisk undervisning, og tilbys av fakultet for helse- og idrettsvitenskap.
I artikkelen "Normalisering, livskvalitet og brukermedvirkning i dagsenter for utviklingshemmede" (2013) tar Kjersti Fjeldal, Asle Hovstø og Carl Bachke for seg intervjuer med dagsenteransatte, i søken etter å forstå hva de ansatte legger i disse begrepene. Prosjektet ble gjennomført av to vernepleierstudenter våren 2011, med en lærer som faglig ansvarlig ved Universitet i Agder. Tre kommunale dagsenter, i tre forskjellige byer i Sør-Norge, ble valgt ut for deltakelse.
Flere av de ansatte knytter normalisering til noe så enkelt som en normal døgnrytme, det å være i aktivitetet på dagtid og å sove om natten. En del trekker fram "normaliserte brukeropplevelser" som det å være i arbeid og å være en del av et arbeidsmiljø.
Andre vektlegger brukernes selvoppfatning, og sier at "normalisering kan være det at brukerne kan være seg selv".
Også livskvalitet tilskrives ulikt innhold av informantene. Foruten vanlige utsagn, som det å oppleve glede og mening, å være sosial og ha tilhørighet, og det å bli sett og akseptert, trekkes også betydningen av aktivitetsdeltakelse/engasjement i seg selv fram som viktig for de utviklingshemmede brukerne av dagsentrene.
Her kommer det også fram et gap mellom informantutsagn og hvordan forskning og fagfeltet har definert livskvalitetsbegrepet, og det er vanskelig å plassere alle utsagnene i tradisjonelle kategorier for livskvalitet. Et eksempel på at det kan være utfordrende å bestemme eller definere hva som er livskvalitet for andre.
Flere utsagn indikerte at de ansatte oppfordrer brukerne til å velge gjøremål, samt at man prøver å etterkomme og realisere deres ønsker:
1) "Brukerne kan påvirke aktivitetene på dagsentret”
2) ”Har møter hver dag på morgenen der brukerne kan komme med forslag om hva de ønsker å drive med, og vi kommer med forslag som brukerne kan avslå.”
3) ”Dersom de kommer med ønsker som ikke vi kan imøtekomme den dagen, prøver vi å få det til en annen gang.”
4) ”Vi har en visjon som sier ”sammen kan vi” - tror dette er veldig styrende for vår virksomhet”
5) ”Å tilrettelegge, men samtidig støtte den enkelte slik at de tør. Vi kan gjøre ting sammen, at de opplever følelsen av å mestre.”
For å fremme brukermedvirkning påpekes viktigheten av at personalet er flinke til å lytte til hva brukerne sier, og å lese kroppsspråket deres. Dette bidrar til å skape trygge og gode samarbeidsrelasjoner.
Bachke, C.C. (2013): Normalisering, livskvalitet og brukermedvirkning i dagsenter for utviklingshemmede. SOR-rapport, 59 (5), s. 32-45.
Universitetet i Agder tilbyr studium over seks semester som gir graden bachelor i vernepleie. Utdanningen gir grunnlag for autorisasjon som vernepleier. Vernepleiere kan så ta videre utdanning, blant annet masterprogram. Studiet omfatter både teoretisk og praktisk undervisning, og tilbys av fakultet for helse- og idrettsvitenskap.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?