I artikkelen "Normalisering, livskvalitet og brukermedvirkning i dagsenter for utviklingshemmede" (2013) tar Kjersti Fjeldal, Asle Hovstø og Carl Bachke for seg intervjuer med dagsenteransatte, i søken etter å forstå hva de ansatte legger i disse begrepene.  Prosjektet ble gjennomført av to vernepleierstudenter våren 2011, med en lærer som faglig ansvarlig ved Universitet i Agder. Tre kommunale dagsenter, i tre forskjellige byer i Sør-Norge, ble valgt ut for deltakelse.

Normalisering

Flere av de ansatte knytter normalisering til noe så enkelt som en normal døgnrytme, det å være i aktivitetet på dagtid og å sove om natten. En del trekker fram "normaliserte brukeropplevelser" som det å være i arbeid og å være en del av et arbeidsmiljø.

Andre vektlegger brukernes selvoppfatning, og sier at "normalisering kan være det at brukerne kan være seg selv".

Livskvalitet

Også livskvalitet tilskrives ulikt innhold av informantene. Foruten vanlige utsagn, som det å oppleve glede og mening, å være sosial og ha tilhørighet, og det å bli sett og akseptert, trekkes også betydningen av aktivitetsdeltakelse/engasjement i seg selv fram som viktig for de utviklingshemmede brukerne av dagsentrene.

Her kommer det også fram et gap mellom informantutsagn og hvordan forskning og fagfeltet har definert livskvalitetsbegrepet, og det er vanskelig å plassere alle utsagnene i tradisjonelle kategorier for livskvalitet. Et eksempel på at det kan være utfordrende å bestemme eller definere hva som er livskvalitet for andre.

Brukermedvirkning

Flere utsagn indikerte at de ansatte oppfordrer brukerne til å velge gjøremål, samt at man prøver å etterkomme og realisere deres ønsker:

1) "Brukerne kan påvirke aktivitetene på dagsentret”

2) ”Har møter hver dag på morgenen der brukerne kan komme med forslag om hva de ønsker å drive med, og vi kommer med forslag som brukerne kan avslå.”

3) ”Dersom de kommer med ønsker som ikke vi kan imøtekomme den dagen, prøver vi å få det til en annen gang.”

4) ”Vi har en visjon som sier ”sammen kan vi” - tror dette er veldig styrende for vår virksomhet”

5) ”Å tilrettelegge, men samtidig støtte den enkelte slik at de tør. Vi kan gjøre ting sammen, at de opplever følelsen av å mestre.”

For å fremme brukermedvirkning påpekes viktigheten av at personalet er flinke til å lytte til hva brukerne sier, og å lese kroppsspråket deres. Dette bidrar til å skape trygge og gode samarbeidsrelasjoner.

Kilde:

Bachke, C.C. (2013): Normalisering, livskvalitet og brukermedvirkning i dagsenter for utviklingshemmede. SOR-rapport, 59 (5), s. 32-45.