Den største og viktigste utfordringen som gjenstår i utviklingen av recovery-konseptet er de samfunnsmessige endringene.
ROP DET UT: Engasjerte brukere og fagfolk kan være med å bryte ned fordommer og fremme inkludering og medborgerskap for mennesker med psykiske lidelser. Foto: Colourbox
ROP DET UT: Engasjerte brukere og fagfolk kan være med å bryte ned fordommer og fremme inkludering og medborgerskap for mennesker med psykiske lidelser. Foto: Colourbox
Viktig med kunnskap om recovery. Foto: Colourbox
Dette skriver Slade m.fl. i en artikkel publisert i tidsskriftet World Psychiatry (2014;13:12-20).
Skal man utfordre stigmatiserende fordommer i lokalsamfunnet, må profesjonelle og mennesker med erfaringskunnskap inngå partnerskap og sammen bli samfunnsaktivister, slår de fast.
De siste årene har det vært et økt kunnskapstilfang om hvordan man kan endre tjenestene til å bli recoveryorienterte. Forfatterne av artikkelen «Uses and abuses of recovery: implementing recovery-oriented practices in mental health systems» består av internasjonale eksperter fra sju land. Ulike typer kompetanse er med i utvalget: Erfaringskompetanse og forskningskompetanse, samt at noen er beslutningstakere og klinikere.
I en gjennomgang av internasjonale anbefalinger som støtter en slik utvikling, identifiserte forfatterne fire nivåer for arbeidet:
Forfatterne peker på at det er flest kunnskapssammenstillinger som ser på intervensjoner rettet mot de to første nivåene. Altså har man mest kunnskap om hvilke endringer som kreves for å støtte personlig recovery og hvordan tiltakene utøves i relasjon mellom hjelper og bruker.
Det gjenstår fortsatt noen utfordringer i arbeidet med implementering av recovery i psykiske helsetjenester, og de to siste nivåene trekkes da frem som gjenstående barrierer i dette endringsarbeidet. Stigma og hindringer for full inkludering og medborgerskap for mennesker med psykiske lidelser, må i større grad adresseres og utfordres.
Personlig recovery er en subjektiv opplevelse. Dette gjør at det vil være mange definisjoner av recovery, og de kan også endre seg hos den enkelte over tid. Til tross for denne forståelsen, har det vist seg utfordrende å utvikle en recovery orientering i de psykiske helsetjenestene som gir forrang til den enkeltes forståelse. I artikkelen tar forfatterne for seg sju fordommer eller feilslutninger rundt recovery-begrepet, før de beskriver ti empirisk støttede intervensjoner som er recovery-fremmende.
1) Recovery er den nyeste modellen
Recovery er ikke en modell som kan innføres i behandlingen og så er tjenestene recovery- orientert. Det er for eksempel ikke nok å ansette medarbeidere med brukererfaring, hvis det ikke også jobbes med forankring i organisasjonen og endring av hele praksisen til å fremme recoveryfaktorer som likestilte relasjoner, fremming av håp, evaluering av tjenestene og den kontekst de utøves i og så videre.
2) Recovery er ikke relevant for «mine» pasienter
Siden utviklingen av recovery-ideologien og tjenestene har vært mest rettet mot personer med psykoseproblematikk, hevder noen behandlere at dette ikke er relevant for deres brukergrupper. Mange intervensjoner som fremmer recovery er direkte anvendbare og har blitt evaluert for mennesker med andre problemer. Selv om det fortsatt trengs mer dokumentasjon på recovery i forhold til ulike målgrupper, er det klart at recovery er relevant for et bredt utvalg av den kliniske populasjonen.
3) Med effektiv behandling kan tjenestene få folk friske
Profesjonelle innen helsevesenet er ofte mer kjent med den kliniske betydningen av recovery enn personlig recovery, slik som den er forstått av recoverybevegelsen innen psykisk helse. Mange land gir nå politiske føringer om at psykisk helsetjenester bør bygge på den personlige versjonen av recovery, og gi anerkjennelse til erfaringskunnskapen til brukerne.
4) Tvang og behandling fremmer recovery
Tvangsbehandling blir sett på som en effektiv måte å ivareta mennesker på når de ikke kan ta vare på seg selv. En litteraturgjennomgang finner lite dokumentasjon på effektiviteten av bruk av tvang når det kommer til bruk av helsetjenester, sosial fungering, mental tilstand, livskvalitet eller tilfredshet med tjenestene. Dokumentasjon peker også mot at bruk av tvang kan være ineffektivt i forhold til reduksjon av reinnleggelser, og for å gjenvinne et meningsfullt liv.
5) Recoveryorientering betyr nedleggelse av tjenestene
Recoveryorientering er ikke en gyldig begrunnelse for kutt i tjenestene, og slike reduksjoner kan ikke begrunnes med mål om å støtte recovery. Recovery er ikke en lineær prosess og tjenestene må være tilgjengelige for folk når de trenger det. Å erstatte ineffektive tjenester er selvfølgelig greit, men da må det være relatert til mål om forbedring av de psykiske helsetjenestene, ikke begrunnet i implementering av recoveryorienterte tjenester.
6) Recovery handler om å gjøre folk selvstendige og normale
I den kliniske tradisjonen er det fokus på å endre mennesker gjennom behandling sånn at de kan «passe inn» og bli «normale» og «uavhengige» av støtte og tjenester. Recovery handler ikke om å bli bedre eller om og ikke lenger trenge støtte og tjenester. Det handler om å gjenvinne et godt liv, og retten til å delta på alle arenaer i samfunnet som en likeverdig borger. Deltakelse og inkludering handler ikke om å endre folk til å «passe inn», men om å forandre samfunnet.
7) Personer kan bare bidra til samfunnet etter at recovery er oppnådd
Arbeid er den måten flest mennesker bidrar til samfunnet på. Arbeid støtter recovery, og flesteparten av de som bruker psykiske helsetjenester er i stand til å arbeide det meste av tiden. Allikevel er det i vestlige land 70- 80 prosent som er utenfor arbeidslivet av de som bruker slike tjenester.
Når forfatterne så trekker frem ti empirisk dokumenterte intervensjoner som støtter recovery, påpeker de at disse er ment som illustrerende eksempler og ikke er en normativ liste av tiltak. Målet er å vise hvilke typer intervensjoner man kan forvente at tilbys i et recoveryorientert psykisk helse-system. De ti intervensjonene som nevnes i artikkelen er:
Flere av disse tiltakene kan du lese mer om på på napha.no og psykiskhelsearbeid.no. Blant annet finner du egne nyhetssaker og artikler om brukeransettelser, IMR, REFOCUS, IPS, Housing First og Recovery-verksteder i Asker, som går innunder det som ovenfor kalles nærmiljøforum.
Disse linkene er bare noen av kildene til videre lesing på Napha sine nettsider. Gå også inn på vår temaside om recovery og klikk deg videre til interessant lesning om disse og flere recovery-relaterte team. Napha har også utgitt en kunnskapssammenstilling om recoveryorienterte praksiser, som du kan laste ned her.
Kilde: Mike Slade, Michaela Amering, Marianne Farkas, Bridget Hamilton, Mary O'Hagan, Graham Panther, Rachel Perkins, Geoff Shepherd, Samson Tse and Rob Whitley: “Uses and abuses of recovery: implementing recovery-oriented practices in mental health systems.” World Psychiatry, feb 2014; 13(1): 12–20 (publisert online feb 4, 2014. doi: 10.1002/wps.20084).
Viktig med kunnskap om recovery. Foto: Colourbox
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?