I en studie fra Universitet i Agder rapporterer ansatte innen psykisk helsearbeid om viktigheten av å bruke personlige erfaringer i profesjonelle relasjoner.
I artikkelen Her er det faktisk hele meg som er på jobb, publisert i Tidsskrift for psykisk helsearbeid nr. 1, 2013, etterlyses det mer åpenhet om bruk av egen erfaring. Artikkelforfatterne Ellen Ånestad Moen og Inger Beate Larsen, begge tilknyttet Institutt for psykososial helse (UiA), har gjennomført en kvalitativ studie blant seks ansatte innen psykisk helsearbeid.Hvordan bruker psykiske helsearbeidere erfaringer med egen psykisk helse i profesjonelle relasjoner? var spørsmålet de stilte seg.
-Det er mine erfaringer som skaper de undrende spørsmålene som gjør at jeg får kontakt med min intiusjon, som guider meg, og som forteller meg hva som er riktig å gjøre i ulike situasjoner.
Utsagnet kommer fra en studiets deltakere. De ansatte tenkte på sine personlige erfaringer som en viktig del av den de var som fagperson. Livserfaringer med å ha vært ungdom, mødre til barn i ulike aldre, partnere og erfaringer med psykiske lidelser formet deres indre dialoger. God kontakt med egne erfaringer og følelsene knyttet til disse gjorde dem til dyktige psykiske helsearbeidere. De opplevde å få god kontakt når de var personlige, og at brukerne av den grunn ønsket deres hjelp.
-Når du har vært i den opplevelsen, redselen, føler at du ikke får nok luft, ikke kontroll, da vet en noe om hvor fælt det kan være.
Dette forteller en av deltakerne om angst og panikkanfall. Deltakerne fortalte at å gjenkjenne noe de hadde opplevd selv gjorde at de forstod brukeren bedre. Det var imidlertid viktig å skille mellom gjennkjenning og sammenligning. Forståelsen av hva den andre sa ble lettere når det var noe en kunne sette seg inn i. Flere fortalte at historiene ble sterkere når de kjente seg igjen.
-Gjennom å bruke egne erfaringer klarte jeg å stille spørsmål de kjente seg igjen i.
Dette forteller en av deltakerne om møtet med et ektepar hvor deltakeren stilte spørsmål som hun hadde ønsket å bli stilt henne da hun var i tilsvarende situasjon. Noen definerte gode spørsmål som et spørsmål personen ikke hadde stilt selv. Et godt spørsmål fikk fram noe de ikke hadde tenkt på tidligere og måtte bruke tid på å reflektere over.
-Jeg ville ikke flytte fokus fra dem til meg, er et annet sitat fra undersøkelsen.
Deltakerne var opptatt av at alle har en psykisk helse som varierer. De var opptatt av åpenhet rundt de harde påkjenningene som hadde ført til psykiske ettervirkninger. Åpenhet bidro til bedre forståelse. Dette ga igjen en opplevelse av å være på bølgelengde og av å ha respekt og likeverd når det gjaldt vanskelige spørsmål.
Deltakerne i studien viser hvordan bruk av egne erfaringer gjorde møtene mer ekte og var en viktig del av den profesjonelle relasjonen. De opplevde å få god kontakt når de var personlige, og at brukerne av den grunn ønsket deres hjelp.
Les hele artikkelen Her er det faktisk hele meg som er på jobb på Idunn.no.
Kilde:
Moen, E.Å. & I.B. Larsen (2013): “Her er det faktisk hele meg som er på jobb” – Om å bruke erfaringer med egen psykisk helse i profesjonelle relasjoner. Tidsskriftfor psykisk helsearbeid, 1, s. 15-24.
Innholdet i denne artikkelen er bygget på førsteforfatter Ellen Ånestad Moens masteroppgave i psykisk helsearbeid. Det er hun som har gjennomført de kvalitative intervjuene med deltakerne. Medforfatter Inger Beate Larsen var hennes veileder.
Institutt for psykososial helse ble etablert som en selvstendig utdannings- og forskningsenhet ved Universitetet i Agder i 2009. Instituttet har et tverrfaglig forskningsmiljø som utforsker problemstillinger som ofte har relevans og kobling til utdanningenes innhold og fokus. Forskningsmiljøet særpreges av ambisjoner om å drive grunnleggende forskning innen psykososial helse, men også om å utvikle praksisnær kunnskap.
Institutt for psykososial helse samarbeider med utdannings- og forskningsmiljøer både nasjonalt og internasjonalt, og har et utstrakt samarbeid med både private virksomheter, frivillige organisasjoner, brukerstyrte sentra, kommuner og sykehus i regionen.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
