En studie fra Universitet i Agder i 2012 har analysert hvordan tvangsmedisinering praktiseres og oppleves av pasienter og ansatte.
TVANG: Erfaringer fra feltarbeid, viser at det som ble beskrevet som frivillig medisinering, kunne av pasientene erfares som tvangsmedisinering. (Ill.foto: www.colourbox.com).
TVANG: Erfaringer fra feltarbeid, viser at det som ble beskrevet som frivillig medisinering, kunne av pasientene erfares som tvangsmedisinering. (Ill.foto: www.colourbox.com).
Artikkelforfatterne Toril Borch Terkelsen og Inger Beate Larsen er tilknyttet forskningsmiljøet ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder.
Institutt for psykososial helse forsker spesielt på kunnskapsgrunnlaget i psykisk helsearbeid og på utviklingen av nye praksisformer.
MRK! Temasiden fra Insitutt for psykososial helse (UiA) lanseres medio august!
Artikkelen Tvangsmedisinering som permanent unntakstilstand publisert i Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Nr. 2, 2012, løfter artikkelforfatterne Borch, Terkelsen & Larsen frem praksis og opplevelser av tvangsmedisinering blant ansatte og pasienter ved en lukket akuttpsykiatrisk døgnenhet. Feltforskningen ble gjennomført som deltakende observasjon og samtaler/intervjuer som skulle belyse problemstillingen. Funnene oppsummeres i tre hovedpunkter:
Både pasienter og ansatte opplevde avmakt overfor tvangsmedisinering, men ansatte mente at medikamenter var nødvendig selv om de måtte gis med tvang. Selv tvangsinnleggelsene var som regel et middel til å få utført medisinering. Det ble sendt inn klager på tvangsinnleggelse til kontrollkommisjonen og på tvangsmedisinering til Fylkeslegen. Ingen pasienter fikk imidlertid medhold i løpet av feltarbeidsperioden. De ansatte opplevde også avmakt. De fortalte om vanskelige følelser ved å tvangsmedisinere. Håndteringen var preget av empati og omsorg, men handlingen ble likevel sett på som tvingende nødvendig.
Selv om mange pasienter formelt sett tok medisinene frivillig, var opplevelsen av frivillighet ikke alltid til stede. Det som ble beskrevet som frivillig medisinering, kunne erfares som tvangsmedisinering. Forskeren observerte blant annet flere ganger at pasienter ble presset til å avgi samtykke om medisiner. Når personalet mente at pasientene ville bli mye dårligere uten medisin, legitimerte dette i stor grad tvangen.
Pasienter beskrev plagsomme bivirkninger, men ansatte mente at de gunstige virkningene oppveide bivirkningene. Etter tvangsmedisineringen så personalet etter tegn på at medikamentet hadde virket. Det ble sett etter gunstige effekter, og slike effekter ble funnet. En av pasientene trodde selv hun hadde blitt forgiftet, og følte seg ikke bedre.
Les hele artikkelen Tvangsmedisinering som permanent unntakstilstand på Idunn.no.
Terkelsen, T.B. & I.B. Larsen (2012): Tvangsmedisinering om permanent unntakstilstand. Erfaringer fra feltarbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 9 (2), s. 123-132.
Artikkelforfatterne Toril Borch Terkelsen og Inger Beate Larsen er tilknyttet forskningsmiljøet ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder.
Institutt for psykososial helse forsker spesielt på kunnskapsgrunnlaget i psykisk helsearbeid og på utviklingen av nye praksisformer.
MRK! Temasiden fra Insitutt for psykososial helse (UiA) lanseres medio august!
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?