Endret: 12. august 2014
Selvbiografier studert ved Universitet i Agder

GODT PYSKISK HELSEARBEID: Et studium av 12 skandinaviske selvbiografier viser at hjelpere som var personlige, ble beskrevet som gode hjelpere, og de materielle forholdene rundt hjelpesituasjonen, hadde stor betydning. (Ill.foto: www.colourbox.com).

Tvangstrøye og ensomhet, blomstervaser og kjærlighet

Tvangstrøye og ensomhet, blomstervaser og kjærlighet

Hvordan beskriver brukere av psykisk helsevern sine erfaringer med hjelpen de ble tilbudt? Forskere ved Universitet i Agder studerte selvbiografier for å finne svar.

I fagartikkelen Tvangstrøye og ensomhet, blomstervaser og kjærlighet, publisert i Tidsskrift for psykisk helsearbeid, nr. 2, 2011, har artikkelforfatterne Inger Beate Larsen og Anders Johan W. Andersen, ved Institutt for psykososial helse (UiA), tatt utgangspunkt i 12 selvbiografier skrevet i tidsrommet 1918-2008 av mennesker i Sverige, Norge og Danmark som av seg selv eller andre har blitt betegnet som psykisk lidende.

Studiet analyserer gjennom kvalitative tekstanalyser hvilke erfaringer forfatterne har med offentlige psykiske helsetjenester, som igjen diskuteres inn mot godt psykisk helsearbeid. Metoden har til hensikt å få frem forfatternes meninger, tanker, erfaringer og opplevelser. Hvordan beskriver skandinaviske brukere av psykisk helsevern sine erfaringer med den hjelpen de ble tilbudt? Analysene identifiserer tre hovedgrupper som sammenfatter hva forfatterne skriver om den hjelpen de har fått.

1) Menneskelig hjelp

2) Materiell hjelp

3) Medikamentell hjelp

Menneskelig hjelp - store kontraster

Beskrivelsen av hjelperne er preget av store kontraster; fra de kjærlige og ærlig til de utdannede og lite samarbeidsvillige. Å bli vist kjærlighet går ikke uventet igjen i beskrivelsene av de gode hjelperne. Familiens betydning trekkes frem som viktig, fordi den alltid har en sterk tro på at man skal bli bedre. Forfatterne forteller også at det unormale "oversettes" til sykdom av mange ansatte. Ansatte som fokuserer for mye på pasientens sykdom, blir ikke forstått som gode hjelpere.

Materiell hjelp - omgivelsenes betydning

Selvbiografiene beskriver omgivelser som er gode å være i. Like mye presenteres de rommene hvor tvangssituasjoner fant sted. Institusjonenes materialitet får negativ omtale av forfatterne. Gjenstander, det være seg blomster, klaver og bokskap, bidar til gode opplevelser. Andre forteller om hospitaler med inventar som ble betraktet  et "helvede" eller "de fordømtes oppholdssted". Det fremgår også flere detaljerte beskrivelser av rommene hvor tvangsbehandlingene foregikk. Historier om manglende ringeklokker for å kontakte personalet, tvangstrøyer som økte uro og jernsenger som man ble fastbundet i. En av forfatterne beskriver det på følgende måte:

"Så kom vi til hospitalet, hvordan vi kom ind, husker jeg ikke. Men pludselig lå jeg i en seng i en stue. Der var to senge, i den anden lå en mand. Jeg kunne nu merke, at jeg var spændt fast med et stort stærkt bælte, der var spændt under min seng. Der var hængelås på bæltet" (Henningsen Jensen, 1986, s. 26).

Medikamentell hjelp - kritisert til alle tider

Medsineringen i institusjonene blir kritisert i alle periodene, og blir oftest beskrevet av hjelpetilbudene. Kritikken fremstår som sammenfallende. Selv om alle forfatterne uttrykte bekymring for kjemiske inngrep i hjernen, forteller tre av forfatterne at medikamenter har vært til hjelp. Likevel oppleves medisinering mot psykiske lidelser som et smertelig kjemisk inngrep, uavhengig type medikamenter. Bivirkningene er store, selvkontrollen reduseres og andre overtar styringen.

Gjennom 90 år i ulike land

På bakgrunn av selvbiografiene slår artikkeforfatterne fast at godt psykisk helsearbeid handler om tett og godt samarbeid mellom brukere, ansatte og pårørende i hverdagslige situasjoner i hjemlige rom. Medisinering bør være et samarbeidsprosjekt mellom lege og brukeren. Funnene i seg selv er ikke oppsiktsvekkende, men det er alarmerende at endringer tilsynelatende ikke skjedd til tross for at dette har blitt beskrevet over en periode på 90 år i ulike land.

Les hele artikkelen Tvangstrøye og ensomhet, blomstervaser og kjærlighet - Hvordan beskriver skandinaviske brukere av psykisk helsevern sine erfaringer med den hjelpen de blir tilbudt? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Vol. 8, Nr. 2, 2011. (Dette er den andre av tre artikler med utgangspunkt i studien av 12 skandinaviske selvbiografier.)

Kilder:

Jensen, R.H. (1986, skrevet i 1979): Mine psykiatriske bekendelser og filosofiske hypoteser. København: Akademisk Forlag.

Larsen, I.B. & A.J.W. Andersen (2011): "Tvangstrøye og ensomhet, blomstervaser og kjærlighet". Hvordan beskriver skandinaviske brukere av psykisk helsevern sine erfaringer med den hjelpen de ble tilbudt? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 8 (2), s.120-130. 

Forskning ved Universitetet i Agder

Artikkelforfatterne Inger Beate Larsen og Anders Johan W. Andersen, er tilknyttet forskningsmiljøet ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder.

Institutt for psykososial helse forsker spesielt på kunnskapsgrunnlaget i psykisk helsearbeid og på utviklingen av nye praksisformer.

  • Se Psykiskhelsearbeid.nos temasider om forskningsmiljøer innen psykisk helsearbeid i Norge.

 

Kommenter:

Mer om

psykisk.helsearbeid.som.fag.og.praksisfelt relasjon universitetet.i.agder salutogenese vitenskapelige.artikler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen