Endret: 17. september 2014
nettpsykisk helse

FOKUSERER PÅ DET SOM ER TRØBLETE: De nettbaserte svartjenestene om psykisk helse som studien fra UiA dreier seg om, har fokus på utfordringer eller problemer i livet. (Ill.foto: www.colourbox.com).

Nettjenester i psykisk helsearbeid

Nettjenester i psykisk helsearbeid

Er det slik at mange identifiserer begrepet «psykisk» med problemer? En studie som er gjort rundt et utvalg norske og svenske nettbaserte svartjenester reflekterer rundt det.

Artikkelen "Internet-based Mental Health Services" tar for seg psykisk helse i et folkehelseperspektiv. Studien beskriver karakteristika ved 28 norske og 32 svenske nettbaserte svartjenester om psykisk helse i 2009. Artikkelen inngår som en del av Anders Johan Wickstrøm Andersens doktorgradsavhandling.

Hensikten med studien er å utforske opphavet til og bakgrunnen for opprettelsen av nettjenestene, hvilke målgrupper tjenestene orienterer seg mot, hvem som hadde ansvaret for å svare på meldingene som ble sendt inn og hvilke temaområder sidene fokuserte på.

Internett ga nye muligheter for menneskelig kommunikasjon

De inkluderte nettjenestene ble etablert i perioden fra 1998 til 2008. De fleste ble etablert som en forlengelse av eksisterende svartjenester på telefon og kan forstås som en direkte konsekvens av den teknologiske utviklingen.

Andre sider ble opprettet for å utvide og forbedre eksisterende tjenester som til da fortrinnsvis ble tilbudt ansikt til ansikt. En tredje gruppe ble etablert på grunn av mulighetene for menneskelig kommunikasjon som åpenbarte seg gjennom internett, og var et tilbud kun tilgjengelig på nett.

Tilbød medisinske råd

En beslektet gren av denne gruppen var tjenester som i første rekke ble forankret i folks egne erfaringer med psykiske problemer, og etablert utfra et ønske om å tilby veiledning og støtte i folks bedringsprosesser.

Halvparten av nettjenestene oppgav ingen særskilt målgruppe, og var i prinsippet åpen for hele befolkningen. Mange av disse sidene tilbød medisinske råd og konsultasjon med leger på internett.

Også andre sider hadde ingen definert målgruppe, men var klart tematisk avgrenset. En annen gruppe var klart avgrenset i forhold til alder, og rettet seg samlet sett mot innsendere mellom 10 og 30 år. En tredje gruppe nettsider ble avgrenset i forhold til kjønn, og var i første rekke et tilbud til jenter/kvinner.

De som svarte

Når det gjaldt hvem som svarte på henvendelsene, så viste studien at svarerne kunne deles inn i fire grupper:

1) Profesjonelle (fagutdannede innen området).

2) Lekfolk.

3) Brukere (personer med egenerfaring).

4) Kombinasjon av 1) og 3).

Tematisk innhold

Nettsidene profilerte seg på måter som skulle klargjøre tjenestenes innholdsmessige profil. Studien muliggjorde en inndeling av tjenestene i åtte ulike temagrupper;

1) Emosjonelle, kognitive og relasjonelle problemer.

2) Kjønn og identitet.

3) Avhengighet og misbruk.

4) Oppvekst og det å være ung.

5) Hjelp og psykoterapi.

6) Helseinformasjon og råd fra leger.

7) Vold og seksuelle overgrep.

8) Arbeid og skole.

En hel rekke livsområder ble dekket

Studien viste et mangfold av nettjenester i Norge og Sverige. Tjenestene hadde ulik eier- og styringsstruktur, ulike siktemål og målgrupper, ulike svarere og et rikholdig og mangesidig innhold. Kartleggingen viste at nettbaserte tjenester for befolkningen i Norge og Sverige dekker mange livsområder: Graviditet, fødsel, oppvekst, skolegang, identitet og selvtillit, kropp, utseende og fungering, forelskelse og parforhold, hvordan finne en kjæreste, sex, alkohol, røyking, foreldreskap, det å være syk eller ha et medisinsk problem, erfaringer med vold, overgrep og krenkelser av ulik sort, arbeidsliv, finne mening i livet, opplevelser med opp- og nedturer i livet, ivaretakelse av menneskerettigheter og erfaringer med selvmord og død.

Problematiske liv var fellesnevner

Variasjon synes samlet sett å være det mest karakteristiske trekk for temaområdene ved tjenestene, og dette kan understøtte betydningen av en bred forståelse av psykisk helse.

Samtidig er det også mulig å argumentere for at alle nettsidene fokuserte på utfordringer eller problemer i livet. Problematiske liv fungerte som et omdreiningshjul i beskrivelsene av psykisk helse. Dette er kanskje innlysende gitt kartleggingens fokus på tjenesteyting, men det kan samtidig styrke argumentasjonen om at psykisk helse og psykiske problemer i dagligtalen fungerer som synonymer.

Ordet ”psykisk” vil da fungere som en markør for problemer, og psykisk helse blir mest av alt ”problematisk helse”.

Hele artikkelen kan lastes ned her.

 

 

 

Institutt for psykososial helse - UiA

Artikkelforfatteren Anders Johan W. Andersen, er tilknyttet forskningsmiljøet ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder.

Institutt for psykososial helse forsker spesielt på kunnskapsgrunnlaget i psykisk helsearbeid og på utviklingen av nye praksisformer.

  • Se Psykiskhelsearbeid.nos temaside om forskningsmiljøet ved UiA og andre forskningsmiljø innen psykisk helsearbeid i Norge.

Kommenter:

Mer om

informasjon psykisk.helsearbeid.som.fag.og.praksisfelt universitetet.i.agder vitenskapelige.artikler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen