Endret: 26. april 2016
2616416 hus

TRYGGHET: Mennesker med langvarige psykiske helseproblemer fremhever viktigheten av en trygg bosituasjon med selvbestemmelse, kontroll og forutsigbarhet. (Ill.foto: www.colourbox.com).

Å ha egen bolig ved langvarige psykiske helseplager

Å ha egen bolig ved langvarige psykiske helseplager

Personer med langvarige psykiske lidelser trekker fram både fordeler og utfordringer ved det å bo i egen bolig, .

I planlegging av botilbud og bo-oppfølging for mennesker med psykiske helseproblemer, er det et naturlig behov for kunnskap om brukernes erfaringer med å bo i egen bolig.

Artikkelen "Erfaringer med å bo i egen bolig ved langvarige psykiske helseproblemer: En scoping review" (Andvig, Lyberg & Gonzalez, 2013) har som mål å presentere og sammenstille funn fra kvalitative studier på dette området.

Fant relevante artikler

En søkestrategi i relevante databaser ble benyttet i identifikasjon av relevante artikler. Femten artikler ble inkludert, og funnene ble kategorisert under temaene:

1) Ønsker og behov relatert til egen bolig.

2) Positive erfaringer ved å bo i egen bolig.

3) Utfordringer ved å bo i egen bolig.

Anbefaler å styrke hjemmesituasjonen

Stortingsmelding 25 (1996–97) anbefaler at mennesker med psykiske helseproblemer tilbys en styrking av hjemmesituasjonen og oppfølging i eget nærmiljø, fremfor langvarig behandling i psykiatriske institusjoner. En stabil bosituasjon er avgjørende for at denne gruppen skal kunne møte de utfordringene de har (Rambøll 2010).

Ettersom det er et kommunalt ansvar å tilby mennesker med langvarige psykiske helseproblemer en relevant bolig, innebærer dette både å bygge boliger, tilrettelegge botilbudet og skape forutsetninger for å bo i egen bolig (Sosial- og helsedirektoratet 2006).

Hva mener brukerne selv?

Personenes egne erfaringer knyttet til mestring og trivsel i egen bolig er av uvurderlig betydning i planlegging og oppfølging av botilbud for å kunne yte et optimalt tjenestetilbud. Til tross for dette, er det betydelig færre kvalitative enkeltstudier.

Oversiktsartikler av kvalitative studier synes å være fraværende. Den omtalte artikkelen har derfor til hensikt å besvare forskningsspørsmålet: Hva er rapportert i kvalitative studier, fra personer med langvarige psykiske helseproblemer, knyttet til erfaringer og opplevelser med å bo i egen bolig?

'Housing-first'-modellen

’Housing First’-modellen er en form for ’supported housing’ som baserer seg på at personene tilbys rask innflytting i permanent bolig uten tidsbegrensning, med et individuelt tilpasset tjenestetilbud basert på egne valg og ønsker (Rambøll 2012; Tsemberis 2010).

Flere norske studier viser at personene ønsker å bo i en vanlig bolig der de kan etablere et hjem. (Dyb, Helgesen & Johannessen 2008; Ytrehus, Sandlie & Skog Hansen 2008). 

Ønsker og behov relatert til egen bolig

Et gjennomgående funn var ønsket om å ha en bolig som folk flest. En studie rapporterte om behovet for selvråderett over boligen og mulighet til å påvirke boligens beliggenhet. Personene ønsket i utgangspunktet ikke å bo sammen med andre med psykiske helseproblemer, fordi det ofte medførte uro og stress.

Noen ønsket å bo alene. Hvis de måtte bo sammen med andre, var det viktig at boformen var basert på eget valg eller på vennskap eller kjæresteforhold. Ønske om en bolig med støtte tilpasset helsetilstanden var sentralt. Behovet for hjelp og støtte ble rapportert å variere over tid, og var avhengig av helseproblemene og hvor personene var i bedringsprosessen. 

Informantene la vekt på at boligen måtte ha en akseptabel boligstandard. Det var viktig å ha eget bad og kjøkken med muligheter for å lage mat. Boligen skulle være slik utformet at man kunne ta imot besøk. Frihet til å leve et hverdagsliv var viktig. Det ble rapportert ønske om å ha muligheten til å leve et normalt liv med frihet og valgmuligheter, der en hadde sitt eget sted, med egne eiendeler å ta vare på.

Positive erfaringer ved å bo i egen bolig

Personer som hadde levd lenge på institusjon, på gaten eller i et avhengighetsforhold til andre mennesker, opplevde at å bo i egen bolig ga økt kontroll og selvbestemmelse. Egen bolig ga en opplevelse av økt trygghet og sikkerhet, som igjen ble erfart som viktig for stabiliteten i tilværelsen.

Å bo i egen bolig ga en opplevelse av uavhengighet, frihet og mulighet til å utvikle egne interesser. Opplevelse av tilhørighet var sentralt, idet personene erfarte å kunne slå rot når de kunne gjøre boligen personlig med møbler og fargevalg. Boligen var en viktig faktor for bedring og fremming av helse. En varig bolig hadde også gjerne en positiv virkning på informantenes relasjoner til andre mennesker. Boligen gjorde det mulig å gjenoppta kontakt med familie, egne barn og venner.

Utfordringer ved å bo i egen bolig

Å bo alene i egen bolig kunne øke risikoen for opplevelse av ensomhet og isolasjon. Noen erfarte at de fikk mindre kontakt med sin familie når de flyttet i egen bolig. Vanskelige økonomiske forhold ble erfart som en særlig utfordring. Det ble rapportert om mangel på boliger som mennesker med psykiske helseproblemer hadde råd til. 

Flere erfarte også at å bo i egen bolig krevde høy toleranse for dårlige boforhold. Mangelfull hjelp og støtte var ofte årsak til problemer med å klare seg i boligen. Personene savnet et døgnkontinuerlig ’drop-in’ hjelpetilbud, og hjemmebasert bistand i kritiske situasjoner. 

Stigmatisering bidro til problemer med å finne en bolig og å bli akseptert som en som kunne mestre å bo der. Opplevelsen av diskriminering og stempling som tidligere psykiatrisk pasient var utbredt. Det gjorde personene sårbare og økte redselen for ikke å klare å beholde boligen. 

Les hele artikkelen her.

Kilder:

Dyb, E., Helgesen, M.K., & Johannesen, K. (2008). På vei til egen bolig – evaluering av nasjonal strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet 2005–2007. NIBR-rapport 2008:15.

Rambøll (2010): Kunnskapsoversikt over forskning om vanskeligstilte på boligmarkedet 2004–2010. Husbanken.

Rambøll (2012): Housing First – muligheter og hindringer for implementering i Norge. Husbanken.

Sosial- og helsedirektoratet (2006): På vei til egen bolig: Strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet: tilskudd, eksempler, samarbeid og deltakere.

Tsemberis, S. (2010): Housing First. The pathways model to end homelessness for people with mental illness and addiction. Minnesota: Hazelden.

Ytrehus, S., Sandlie, H.C., & Skog Hansen, I.L. (2008): På rett vei. Evaluering av Prosjekt bostedsløse to år etter. FaFo-rapport nr. 6.

Housing First
  • Kommer fra USA, ble utviklet i forhold til bostedsløse med problemer knyttet til psykisk helse og rus. Modellen bygger på Sam Tsemberis´ modell «Pathway to housing».
  • Har blitt en slags motvekt til trappetrinns-modellen, der personer med boproblemer først skal opparbeide seg boevne gjennom behandling og rehabilitering, før de får tilbud om varig bolig. Erfaringene viser at mange ikke en gang klarer første trinn i dette løpet, og således forblir bostedsløse.

Kommenter:

Mer om

bolig god.hjelp.i.et.brukerperspektiv vitenskapelige.artikler høgskolen.i.sørøst-norge

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen