At friluftsliv kan være helsebringende - både fysisk og psykisk - er velkjent, og ved Sørlandet sykehus har man etablert et tilbud som tar denne effekten på alvor.
"Opphold i naturen er helsefremmende", innleder forfatterne Leiv Einar Gabrielsen og Carina Ribe Fernee i artikkelen "Psykisk helsearbeid i naturen - friluftsliv inspirert av vår historie og identitet" (2014). Utgangspunktet for påstanden er en erkjennelse av at det finnes en rekke muligheter for godt psykisk helsearbeid som dagens helsevesen ikke benytter seg tilstrekkelig av. Artikkelen fokuserer på det helsefaglige potensialet i de psykologiske prosessene som oppstår når man beveger seg ut i naturen. I Norge, med sin geografi og sin unike kulturelle arv knyttet til naturen og dens ressurser, har man helt spesielle forutsetninger for å kunne utnytte dette potensialet.
En rekke folkehelsetiltak er utviklet som følge av erkjennelsen om at vårt forhold til naturen kan være helsebringende (Miljøverndepartementet, 2009). Man har lagt til rette for kommunale frisklivssentraler, samt opparbeiding, etablering og verning av grønne bylunger, lysløyper og skjærgårdsparker. De mest innovative bedriftene legger til rette for at ansatte skal kunne komme seg opp og ut i arbeidstiden. Det finnes altså et mangfold av gode og viktige folkehelsetilbud som tar i bruk naturen.
Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ved Sørlandet sykehus HF har utviklet og igangsatt en ny intervensjon kalt FriluftsterapiTM. Behandlingen er inspirert av empiri og erfaringer fra amerikanske og australske helsetilbud hvor natur har inngått som et vesentlig terapeutisk element.
Resultatene dokumenterer bedring på en rekke psykiske helsevariabler, det være seg mestringstro, symptomtrykkreduksjon, opplevelse av sammenheng og sosial fungering. Bedringene viser seg også å vedvare, og fremstår som mer robuste enn resultatene av andre psykoterapeutiske behandlingsformer det er naturlig å sammenligne med.
Etter pilotstudiene med klienter fra ABUP i 2013, hvor ungdommene ga grundige tilbakemeldinger på tilbudet, viste resultatene seg å være så gode at friluftsterapi nå tilbys til unge mennesker i alderen 16 til og med 18 år som er henvist ABUP grunnet utfordringer som depresjon, angst, dårlig selvbilde, selvskading, redusert mestringstro og/eller tilpasningsforstyrrelser.
I friluftsterapien setter man sammen grupper på omlag åtte ungdommer som mottar hele sin behandling ute i naturen. Gruppebehandlingen består av åtte heldagstreff og to overnattingsturer på henholdsvis to og fem netter. Behandlingen blir gjennomført over en ti ukers periode og er dermed relativt intensiv.
Treffene inneholder fysisk aktivitet, øvelser i friluftskunnskaper som bekledning, orientering, tenning av bål, leirliv, gruppeoppgaver, fritid, individuelle samtaler og gruppesamtaler. Etterhvert som gruppen etablerer en viss trygghet og friluftskunnskapen øker, introduseres mer sammensatte utfordringer. Målet er å bevisstgjøre ungdommene på egne tankemønstre, påvirkning fra andre, samt egne ressurser og kvaliteter. De nye innsiktene tenkes overført til andre arenaer i pasientenes liv, slik at disse får verdi utover det som isolert sett foregår i friluftsgruppen.
Mot slutten av friluftsterapien legges det til rette for såkalt "solo" for de av ungdommene som ønsker en individuell utfordring. Da tilbringes vanligvis et døgn ute i naturen i helt eget selskap. Her gis det også en en tilrettelagt oppgave til egenrefleksjon til hver ungdom. Erfaringene deles så med de øvrige i gruppen i etterkant.
Miljøverndepartementet (2009): Rapport T-1474. Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse.
Gabrielsen, L.E. & C.R. Fernee (2014): Psykisk helsearbeid i naturen - friluftsliv inspirert av vår historie og identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 4, 2014.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
