Brukerstyrte sentre bidrar til mer brukermedvirkning i tjenestene, viser ny rapport fra Telemarksforskning.
FÅR TIL MYE: De brukerstyrte sentrene får ifølge rapporten til mye med få ressuser. Blant tilbudene deres er selvstyrkingskurs. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.
FÅR TIL MYE: De brukerstyrte sentrene får ifølge rapporten til mye med få ressuser. Blant tilbudene deres er selvstyrkingskurs. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.
Rapporten tar for seg seks regionale, brukerstyrte sentre innen psykisk helsefeltet som har fått tilskudd fra Helsedirektoratet siden 2006.
Målet var blant annet å se om sentrene bidrar til mer brukermedvirkning og mer kompetente brukermedvirkere. Man ville også se på om de bidrar til å dekke andre behov i det lokale rus- og psykisk helsearbeidet.
Evalueringen viser at sentrene bidrar til mer brukermedvirkning. Sentrene viser stor evne til å rekruttere frivillige, tilby praksisplasser og få i stand eksternt finansierte tiltak i samarbeid med ideelle organisasjoner og offentlig virksomhet.
Sentrene samarbeider med et bredt spekter av aktører. Blant disse er kommunale instanser, regionale og nasjonale kompetansesentra, helseforetak, høgskoler, universiteter, forskningsmiljøer, fylkesmenn og fylkeskommuner.
Rapporten viser at det er en stor bredde i sentrenes aktiviteter og tilbud. Disse retter seg både mot å styrke den enkelte bruker, og å påvirke fag- og tjenesteutvikling på systemnivå. Eksempler er lavterskeltilbud og møteplasser, opplæring av brukerrepresentanter, selvstyrkingskurs, foredrag og forskning.
Det anbefales at sentrene får et tydeligere mandat, fordi evalueringen viser at det er store variasjoner mellom sentrene med hensyn til hvordan de jobber.
Områder der rapporten peker på behov for tydeliggjøring er:
Evalueringsrapporten mener det er urealistisk å forvente at sentrene skal kunne gi et mer likeverdig regionalt tilbud, eller videreutvikle virksomheten ytterligere, dersom ikke ressursgrunnlaget økes betraktelig.
Deres vurdering er at potensialet for sentrenes arbeid er langt større enn det tilskuddet i dag reflekterer.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?