Endret: 10. november 2015
marit bals

BELYSER FØLSOMT TEMA: Ergoterapeut Marit Ellen Inga Bals fra Kautokeino har sett på hvordan samiske terapeuter hjelper personer som mener de er utsatt for ganning. (FOTO: Privat.)

Når pasienten mener han er gannet, og ikke psykisk syk

Når pasienten mener han er gannet, og ikke psykisk syk

Hva gjør man egentlig når pasienten tror ganning er skyld i hans problemer? En ny masteroppgave fra Universitetet i Tromsø setter fokus på temaet.

Ganning kan forklares som «å kaste vondt over folk». Ergoterapeut Marit Ellen Inga Bals fra Kautokeino (36), står bak masteroppgaven «Samiske terapeuters erfaringer med pasienter som mener de lider av ganning.»

Selv har hun jobbet med samiske pasienters psykiske helse i 12 år.

-Ideen om slekter med evner til å ganne lever ennå i samisk kultur. Dette er et tema som samiske terapeuter må forholde seg til i arbeidshverdagen, sier hun.

Undersøker møtet

Naturligvis kan det da oppstå et faglig dilemma.

-Det er utfordrende å håndtere gand og trolldom i et yrke hvor ideer om ondskap og slekter som kan sette ondt på andre kan klassifiseres som psykisk lidelse, slår hun fast.

I masterarbeidet ønsket Bals å finne ut hvordan samiske terapeuter møter pasienter som lider av gand. Hun ville se hva slags hjelp de ga pasientene sine, og hvordan de vurderte og dokumenterte slike påstander fra dem.

Terapeutene – bundet i kulturelle koder

Hun intervjuet fem samiske terapeuter, analyserte intervjuene og fant flere felles opplevelser.

-Informantene opplevde alle at samtaler om gand var utfordrende. De var fagpersoner som skulle hjelpe pasienten med å finne løsninger og så dokumentere dette.

-Samtidig var de også selv en del av den samiske kulturen, og dermed bundet i de kulturelle kodene som krevde at man ikke snakket om gand, og i hvert fall ikke skrev det ned, forteller hun.

Tiet i hjel

Bals forteller at ganning er et vanskelig tema, som skremmer både terapeuter og pasienter til taushet.

-Temaer om gand blir tiet i hjel, og fører til at samiske terapeuter må gjette seg frem til hva som er riktig metode. Samtidig viser resultatene at terapeutene har brukt de samme teknikkene og metodene, og kunne ha unngått usikkerhet om egen fagutøvelse hvis temaet gand hadde blitt løftet frem som faglig utfordrende, slår hun fast.

Vanskelig møte mellom to kulturer

Bals har alltid vært av den oppfatning at kulturkompetanse kun er positivt og en nødvendighet i møte med samiske pasienter.

-Aldri hadde jeg tenkt at den samiske kulturen kan hemme samisk fagutvikling med alle sine tabuer og kulturelle koder. Det er en uskreven regel i samisk kultur at man ikke snakker om ganning og slekter med evner til å sette ondt på andre, trolldom og i hvert fall ikke at man kanskje tror på disse maktene.

-Snakker man om disse tingene med noen, forventes det at det som blir sagt holdes skjult, forklarer hun.

Blir ikke dokumentert og diskutert

Samiske terapeuter er alle innenfor denne kulturen og dermed bærere av den samme forståelsen som pasientene. Har pasientene snakket om det, så holdes det skjult. Det blir nesten som en privat samtale mellom to, forteller Bals.

Det blir ikke dokumentert, og heller ikke diskutert i faglige fora. Terapeutene må dermed selv alene vurdere hvordan de skal møte slike kultursensitive temaer.

Vurderer om det er vrangforestillinger

Resultatene viser at terapeutene har vært åpne for spirituelle temaer.

-De har brukt spiritualitet og religion aktivt i samtalen, samtidig som de har vurdert pasientenes psykiske helse. Det vil si at de har vurdert om pasientene har vrangforestillinger, eller om dette faktisk er en kulturrelatert utfordring.

-Terapeutene har samtalt aktivt med pasientene om healing og kristendom, da dette har blitt opplevd som naturlig når ganning er tema, sier Bals.

Jo mer man prater, jo lettere å se løsninger

Dersom en pasienten tror han er gannet, bruker terapeutene samme samtalemetoder som ved hvilken som helst utfordring hos pasientene, ifølge Bals. Jo mere pasientene prater om det, jo lettere blir det å se løsninger og forstå egne tanker og vurderinger om det å ha blitt gannet.

-I samisk kultur er skjebnetroen også sterk. Pasientene leter ofte selv en mening i egen ulykke, de skal lære noe viktig av lidelsen, fortsetter Bals.

Viktig å anerkjenne pasientens forståelse

Intervjuene viste at samisk språk i behandlingen var avgjørende for at pasientene skulle tørre å snakke om gand. Det samiske språket medførte at pasientene forventet at terapeuten hadde de samme kulturelle kodene som dem, og dermed delte kunnskapen om hva som forventes av samtalepartnere når gand er tema.

Terapeutene følte at det var veldig viktig å anerkjenne pasientens forståelse om egen lidelse, at de er blitt gannet.

-Det var tydelig at det å kunne prate åpent og fortrolig med en terapeut om ganning var til stor hjelp. Terapeutene forsto pasientene. De slapp å sette ord på alt, forteller Bals.

Redde for å opptre uetisk

Når terapeutene snakket om gand med pasientene, brukte de en litt annerledes samtaleform. De trakk inn kulturforståelse, åndelighet og spiritualitet i samtalen. Det etiske kunne da føles problematisk.

-Det viste seg at terapeutene ble usikre på om de hadde opptrådt uetisk, og de valgte da ikke å dokumentere slike samtaler. De diskuterte da heller ikke slike problemstillinger med egne kolleger, slår Bals fast.

Fint å bidra til å belyse

Hun håper masteroppgaven kan bidra til å skape mer åpenhet rundt samiske temaer som kan skape utfordringer innenfor den psykiske helsehjelpen.

-Samiske terapeuter møter store utfordringer i yrket sitt, utfordringer som blir større når de samiske, kulturelle kodene de er innenfor krever varsomhet og total taushet. Det er fint å bidra til å belyse dette, sier Bals. Før hun slår fast at man må våge å anerkjenne at det finnes kulturelle og kontekstuelle forskjeller mellom den norske og samiske befolkningen, og at disse forskjellene har betydning for psykisk helsearbeid.

-Samtidig ønsker jeg å løfte frem de samiske terapeutenes kompetanse.

 

 

Marit Ellen Inga Bals
  • Ergoterapeut med master i helsefag, studieretning psykisk helse. (Universitet i Tromsø, våren 2015).
  • Født og oppvokst i Kautokeino.
  • Har alltid vært opptatt av den kulturelle kompetansen samisk helsepersonell har og hvor viktig den er for den samiske pasienten.
Ganning
  • Den førkristne, samiske trosforestillingen forklarte psykisk lidelse som påført ondskap, gitt vedkommende gjennom svart magi – ganning. Ideen om ganning er fremdeles levende i en del av den samiske folketroen.

Kommenter:

Mer om

masteroppgaver/hovedoppgaver god.hjelp.i.et.brukerperspektiv kompetanseutvikling nyheter minoriteter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen