Endret: 03. oktober 2016
ingridfølling2 (1021 x 735)

KAN ENDRE PRAKSIS: Funnene til Ingrid Følling kan endre helsepersonells måte å opptre på. Når man skal jobbe med livsstilsendringsprosesser er følelsene kanskje det primære. (Foto: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA).

Doktorgradsintervjuene som førte en helt ny vei

Doktorgradsintervjuene som førte en helt ny vei

Da Ph-D-studenten Ingrid Følling intervjuet deltakere i frisklivssentraler, forventet hun at de hadde klare mål. I stedet hang de fast i tunge, tøffe historier.

- Jeg spurte dem om hva frisklivssentralen kunne gjøre for at de skulle endre livsstil og opprettholde den. Men intervjuene ble helt annerledes enn jeg trodde de ville bli, slår Følling fast.

Hun hadde tatt en master i helsevitenskap, og hadde jobbet i flere år ved senter for fedmeforskning ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Der opplevde hun at opplegget som pasientene ble gitt ikke hadde særlig stor effekt.

-Jeg bestemte meg for å forflytte meg ut til kommunehelsetjenesten, og undersøke hva som kunne gjøres der for disse pasientene. Jeg tenkte at tiltak der, nærmere hverdagen deres, kanskje ville hjelpe dem mer.

Ble bruk for mye Kleenex

Følling intervjuet 23 personer som deltar på opplegg ved Frisklivsentralene i Levanger og Verdal. Alle hadde flere diagnoser, gjennomsnittet var tre -fire, og de aller fleste var overvektige. Hun plottet tre intervjuer per dag inn i kalenderen. Det skulle imidlertid vise seg å sprekke. At det skulle bli behov for en god del Kleenex, var heller ikke planlagt.

-Det viste seg rett og slett at de ikke hadde noen særlige mål. De hang fast i en tung emosjonell bagasje som de ikke så noen måte å komme seg ut av, sier Følling.

Viste seg at en stor andel slet psykisk

I utgangspunktet var planen å ikke ha med personer med psykiske lidelser i studien.

-Men så viste det seg at det da ikke ville bli et riktig utvalg. En stor andel av mennesker med livsstilproblematikk sliter psykisk. De hyppigste diagnosene vi fant på deltakerne var psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser, slår hun fast.

Følte skam over å ha tatt feil valg

Følling så at deltakerne satt fast i gammelt mønster. De hadde kunnskapen, men klarte ikke å handle. Tidligere erfaringer var hinder for å endre livsstil

-Alle var de på utkikk etter nøkkelen, det som kunne få dem ut av uføret. Et hyppig funn var skyld og skam over at de ikke mestret å gjøre noe selv for å komme videre. Mange følte også skam ved å ha tatt noen feil valg i livet, sier Følling.

-Svært mye tungt å bære på

Fortellingene deres handlet om negative barndomsopplevelser, mobbing, jobbtrakassering. Voldelig ektefelle, selvmordsforsøk, nær relasjon til rusmisbruker og misbruk i familien var også hyppige funn.

-Alt dette kunne igjen bli ledsaget av medisinske, psykologiske og sosiale problemer. Mange hadde svært mye tungt å bære på, sier Følling. Hun illustrerer børen deres med et bilde av tre personer som skal nå et mål. Den ene har ingen oppakning, den andre en liten ryggsekk. Mens den tredje har en stor, tung sekk.

Gjelder å jobbe med deres egenverdi

Følling stadfester det som er så logisk, men som kanskje enkelte helsepersonell ikke har så langt fremme i hjernebarken:

- Personer som har mye å bære på vil slite så utrolig mye mer enn andre med å komme i mål!

Hun slår fast at det er viktig for personer som jobber med disse menneskene å arbeide med deres egenverdi, motstandsressurser og indre styrke.

Den helende virkningen av sterke relasjoner

-Man skal ikke undervurdere betydningen av sterke relasjoner. Når det gjelder dødelighet, viser en stor studie at sterke relasjoner har større betydning enn både røykeslutt, blodtrykksbehandling og fysisk aktivitet. Gode relasjoner kan hele mye, også i Frisklivssentralene, understreker hun.

Og slår fast at for denne gruppen, vil det kanskje handle mye om å rydde opp i det som tynger først, så vil endret livskvalitet bli en sekundær effekt.

Undervurderte følelsene deres

-I starten undervurderte jeg betydningen av følelsene deres. Prosjektet mitt endte opp med å få et annet fokus enn det jeg først tenkte. Det skulle komme til å handle mye om tillit, tilhørighet og respekt.

Og tittelen på prosjektet ble: «Gamle vaner er vonde å vende. Spesielt når emosjonell bagasje er barrierer for livsstilsendring».

 

Ingrid Følling
  • PhD-student, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Institutt for samfunnsmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
  • Presenterte prosjektet «Gamle vaner er vonde å vende. Spesielt når emosjonell bagasje er barrierer for livsstilsendring» på den nasjonale folkehelsekonferansen "Friskliv, Læring, Mestring - med brukerne i sentrum" som foregår i Oslo i disse dager.

 

Friskliv, læring og mestring - med brukerne i sentrum
  • Nasjonal konferanse, forgår i Oslo, 18.11- 20.11
  • Hovedtemaer: Samhandling om forebyggende og helsefremmende arbeid og brukermedvirkning
  • Arrangører: Helsedirektoratet og Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse

Kommenter:

Mer om

aktivitet.og.fritid fysisk.aktivitet helsefremming.og.forebygging folkehelse nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen