Nå sier Eriksson at prosjektet Bostad först, som altså er det svenske navnet på Housing First, er blant det mest meningsfulle han var med på som rektor.  Han fikk mye oppmerksomhet rundt bostedsproblematikken, og sammen med Hans Swärd skriver han hyppig kronikker som fører til debatt i Sverige.

Swärd, professor i sosialt arbeid ved Lund universitet, er mannen som lanserte Bostad först for seks år siden. Siden den tid har tilstanden i Sverige endret seg drastisk.

Et Sverige i endring

Globale hendelser har, sammen med intern politikk i Sverige, endret forutsetningene for prosjektet. Swärd sammenligner med den økonomiske krisen på 90-tallet, som medførte et stort antall bostedsløse og tiggende mennesker i Vest-Europa.

- Spørsmålet om hjemløshet havner i bakevja når en setter det opp mot fattige EU-borgere som tigger. Regjeringen bør kunne tenke helhetlig, og ikke bare arbeide med spørsmål som får stor medieoppmerksomhet, påpeker Swärd.

I 2011, da den seneste beregningen ble foretatt, hadde Sverige 34 000 bostedsløse. Det utgjorde en fordobling siden 2005. I tillegg har gruppen hjemløse endret karakter. Da prosjektet startet, dreide det seg først og fremst om middelaldrende menn med et rusmisbruk. Nå har andelen kvinner økt, og mange av dem kommer fra andre land enn Sverige. Videre øker andelen yngre, og i dag er forholdsvis mange barnefamilier - spesielt i Malmö - bostedsløse.

En hard virkelighet

 - Virkeligheten setter kjepper i hjulet for implementeringen, fortsetter Swärd.  - For eksempel har den tilnærmet totale dereguleringen av bostedsmarkedet i Sverige bidratt til vanskene. Det finnes i praksis ikke offentlige boliger lenger. Det er blitt dyrere å bo, og et økende antall kommuner aksepterer ikke sosialbidrag som forsørgende inntekt. Dermed stenges døren til boligmarkedet for mange mennesker. De kommunale borettslagene oppfører seg som de private, og det rammer allerede utsatte grupper.

Svärd mener at myndighetene burde kunne gjøre mer for å hjelpe det han kaller "En temmelig liten gruppe, som det hadde kostet forholdsvis lite penger å ordne en bolig for".

- Det fins bare en løsning; bygg mer! Bygg til ungdommer, til kvoteflyktninger og til Bostad först.

Det fins generelt for få boliger, noe som tvinger kommunene i en nedadgående spiral: Hotell og tilfeldig overnatting blir den utveien som gjenstår, og følgen blir et voksende, sekundært boligmarked, som ofte innebærer tilfeldige og dyre løsninger.

Link til næringslivet

Per Eriksson er fremdeles engasjert i de hjemløses situasjon, og etter at han gikk av som rektor, er han blitt generaldirektør i Vinnova (Verket för innovationssystem). Han ser det som sin oppgave å være en forbindelse til næringslivet. Blant annet kontakter han private utleiere, for å overbevise dem om at det er fornuftig å hjelpe til med å skaffe leiligheter til Bostad först.

-Mange private tenker langsiktig. De vil faktisk ta et ansvar, og ser også fordelene ved å få inn ulike typer leietakere.

Fremfor alt satser Eriksson på å samle inn penger til akutte situasjoner som kan oppstå, og å etablere kontakter som kan støtte personer som allerede har fått en leilighet gjennom Bostad först. Han har etablert det han kaller "Vennetjenesten", som innebærer at frivillige kan hjelpe til praktisk og med gode råd. Det kan være enkle saker det er spørsmål om - men disse kan likevel være kompliserte for den som aldri har hatt en egen leilighet før.

Behovet for en nasjonal handlingsplan

Både Svärd og Eriksson fremhever behovet for en nasjonal handlingsplan mot hjemløshet. Det er viktigere enn noensinne, understreker de.

- Eller settes grupper opp mot grupper, og hjemløshet åpner opp for motsetninger og konflikt, noe som igjen øker spenningen i landet, sier Eriksson.

Kilde:

Grahn, O. (2015) Bostad först utvecklas och utvärderes. Tidsskriften A & N, Nr 4 - 2015