Endret: 31. mai 2016
Hilde Regevik

TOK TILBAKE SANG OG TEATER: -Mitt mål med å være med på dette prosjektet var å ta sang og teater tilbake i livet. Noe jeg drev med før, men som forvant med depresjon og angst. Nå har jeg gjort det, forteller Hilde Regevik. Her i aksjon på premieren. FOTO: Siri Bjaarstad/NAPHA

Lot masken falle fra teaterscenen

Lot masken falle fra teaterscenen

-Det er tøft å spille det ut. Jeg kjenner at det skjer noe inni meg, samtidig som jeg skal formidle, sier en av skuespillerne i teaterforestillingen Maskefall.

Det er tirsdag formiddag den 10. mai i Kristiansand, og sommeren har kommet tidlig til Sørlandsbyen. NAPHA har blitt invitert til generalprøven på forestillingen «Maskefall» som har premiere på teater- og konserthuset Kilden senere på dagen.

Unikt samarbeid

«Maskefall» er resultatet av et unikt samarbeid mellom brukerorganisasjoner, kultursektoren og rus- og psykisk helsetjenester i kommunen. På scenen står 12 mennesker. Noen har egen erfaring med psykiske helseproblemer. En er profesjonell skuespiller. Andre er ansatt i helsetjenestene. Sammen tar de oss med inn i opplevelsene av å leve med psykiske utfordringer. De viser oss hvordan møtene med hjelpeapparatet kan oppleves, og hvor mye kraft det ligger i å bli sett og anerkjent for den man er.

En forestilling som berører

Da jeg halvannen time senere tumler ut av mørket fra intimscenen, kjenner jeg at både hjerte og hode er berørt. Det har truffet meg. Og nå gleder jeg meg til å høre mer om hva som ligger bak denne modige forestillingen.

Nede i foajeen treffer jeg fire av skuespillerne. De har delt av sitt innerste. Våget å vise oss noe av smerten, av sårbarheten, av gleden, noe om det å være menneske.

Birgitte Hermansen formidler gjennom sin karakter «Thea» deler av sine egne opplevelser om møtet med hjelpeapparatet gjennom dans og sang. Det er så sterkt, så vakkert. Hva er hennes tanker om å være en del av «Maskefall»?

-Går an å få det bedre

-Det er tøft å spille det ut. Jeg kjenner at det skjer noe inni meg, samtidig som jeg skal formidle. Da vi holdt på med improvisasjon i starten fikk jeg opp gamle traumer som måtte bearbeides på nytt, forteller skuespilleren.

Hermansen ønsker at forestillingen skal bevege publikum, og sette i gang refleksjon om hvordan vi behandler mennesker med psykiske helseproblemer i vårt samfunn.

-Hvis det sitter noen i salen som jobber innen psykisk helsetjenester, så ønsker jeg at de skal kjenne det, at de skal tenke over hvordan de møter de menneskene de skal hjelpe. En god hjelper kan utgjøre hele forskjellen. Det går an å få det bedre, sier skuespilleren.

-Bygger en vanvittig selvtillit

Mads Klok spiller «Håkon» i teaterstykket. Han spiller ut sine erfaringer gjennom bevegelse, sang og monolog. Klok er opptatt av prosessen i forkant av teaterstykket, hvordan det har blitt til, og profesjonaliteten som ligger bak.

-Kristian (regissøren, red.am.) er så proff. Det har vært viktig. Også Karin som er koreograf. De er så dyktige. Det har betydd mye for meg. At det er ordentlig, med skikkelig lyd og lys, og hele profesjonaliteten bak. At det er på Kilden. Det bygger en vanvittig selvtillit, og en selvfølelse jeg ikke har hatt på mange år, forteller Klok.

Han trekker også frem støtteapparatet rundt, og hvordan de gjennom improvisasjon og lek i starten til selve jobben med å lage forestillingen har blitt godt kjent med hverandre.

-Det ble umiddelbart et stort støtteapparat rundt det. Som en familie liksom, sier Klok, som er utdannet grafisk designer. Han har laget program og plakater til forestillingen.

Respekt og verdighet

Thomas Tegnander jobber som miljøarbeider på Energiverket. I «Maskefall» spiller han en psykiater med stor tro på medisinering og bruk av tvang. Teaterstykket minner ham om hvor avgjørende det er å møte medmennesker med respekt og verdighet.

-Jeg blir minnet på hvor viktig det er med dyp respekt for andre mennesker. Mitt ønske er at forestillingen bidrar til mer empati, og at vi ser hver enkelt sine behov, sier Tegnander.

-Det å være psykisk syk er jo ikke noe annet enn at det blir vanskelig å håndtere følelsene sine, og da trenger man gode folk rundt seg, skyter Hilde Regevik inn.

Hun spiller en varm og sympatisk sykepleier. Regevik har vært sterkt engasjert i Mental Helse i Kristiansand, og brenner for å gi andre håp.

-Sammen gjør vi hverandre til bedre mennesker. Det handler om håp, om å få til noen sammen, sier hun.

-Nå vil vi bli sett og hørt

De fire skuespillerne har alle sine unike historier. Sine livserfaringer som de bruker inn i karakterene på scenen. De har forskjellige mål med å delta i forestillingen, men en ting har de felles. De vil fordommene til livs. De vil bidra til mer åpenhet om psykisk helse, og de vil bli lagt merke til.

-Nå vil vi bli sett, hørt og forstått. Vi har gjemt oss bort. Vi har sovet oss gjennom år, sier Hilde Regevik.

Birgitte Hermansen er enig.

-Her står vi frem, med lys rett på oss, vi må snakke høyt, få frem stemmen. Det har jeg savnet i mange år, sier hun.

-Livet starter mot slutten av komfortsonen

Utenfor scenen møter jeg regissør Kristian Landmark. Han er kunstnerisk leder av prosjektet, og har store ambisjoner for videreføring av «Maskefall».

-Målet er å få videre finansiering, bygge dette opp til å bli noe varig. Jeg ønsker at vi skal spille «Maskefall» flere steder, dra på turne, bruke enkeltdeler, kanskje lage noe helt nytt, sier han.

Landmark forteller om veien til forestillingen, om hvor viktig prosessen i forkant har vært, og hvordan han aldri slutter å la seg berøre av enkeltmenneskene som gir av seg selv.

-Noen av de som står på scenen i dag, klarte for noen år siden ikke å gå ut på butikken alene. Livet starter mot slutten av komfortsonen. Det er sterkt. Som kunstner har jeg alltid hatt en drøm om å være med og endre livet til folk, og jeg får tilbakemeldinger som tyder på at vi treffer noe med dette prosjektet.

Jubel og tårer

Landmark har helt rett. Under premieren til Maskefall er det stappfullt i salen. Når siste replikk er sagt, blir det dørgende stille en liten stund, før publikum reiser seg opp, klapper, tramper, jubler og gråter.

Vi har vært med på noe helt spesielt denne tirsdagen i Kristiansand.

Thomas Tegnander, Mads Klok, Hilde Regevik og Birgitte Hermansen

STOLTE: Thomas Tegnander, Mads Klok, Hilde Regevik og Birgitte Hermansen er stolte over å være med i «Maskefall». –Det har vært litt av ei reise. Mange av oss hadde aldri trodd vi kunne stå på en scene, forteller skuespillerne. Foto: Siri Bjaarstad/napha.no.

EN DRØM: -Dette har vært en drøm for meg. Det er dette jeg vil, formidle sterke historier, sier Birgitte Hermansen som i «Maskefall» formidler møtet med hjelpeapparatet gjennom blant annet dans.
AMBISIØS: -Jeg håper å få med flere kunstnere i videreføringen av Maskefall, at vi kan få til noe varig, sier regissør Kristian Landmark.

Kommenter:

Mer om

nyheter kunst.og.kultur reportasjer recovery

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen