Endret: 31. mai 2016
leif edgar pedersen

ENGASJERT: -Noen ganger er det bare ti minutter til et bedre liv, sier klinikksjef ved Sigma Nord, Leif Edgar Sivertsen. Det handler om å se den som er plaget, og vise vei. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA).

 

Fiskebåten som forsvant

Fiskebåten som forsvant

Livet til Leif Edgar Sivertsen kunne havnet i stå, på grunn av en hendelse da han var ung. I dag er han psykoterapeut og klinikksjef – og hjelper mange mennesker.

-Jeg har sett hvor forskjellig man kan bli tatt imot som pasient på ett og samme sykehus, sier Leif Edgar Sivertsen, klinikksjef ved Sigma Nord.

-På kreftavdelingen tar man i mot hele mennesket, den du er, med alle dine sider. På kirurgisk avdeling derimot, er du han med kneet. Eller hun med ryggen.

Sivertsen forteller at han lært mye av dette. Det er kunnskap han bruker i sin egen jobb ved Sigma Nord, et senter for behandling av rusavhengighet. Kunnskapen er imidlertid like vesentlig for ansatte i kommunehelsetjenesten og andre som jobber med mennesker.

Ser ikke på innleggingspapirene

-Jeg har sett at det er viktig ikke å bli blendet av en diagnose. Du må finne ut hvem personen er, bak alt, sier Sivertsen. Selv har han som fast regel ikke å se på innleggelsespapirene før han treffer pasienten.

-Jeg vil danne meg et bilde av den jeg møter, uten å være preget av det andre har skrevet. Når jeg snakker med pasienten, prøver jeg å komme til bunns i hvordan han opplever sin virkelighet. Den kan nemlig være ganske annerledes nå, enn da noen beskrev ham i noen papirer for en god stund siden, slår Sivertsen fast.

Den trøblete fortiden

Så begynner jobben. Henger pasienten fast i fortiden? Er det noe der som gjør at han må ty til rus for å holde seg gående? Har det han strever med resultert i depresjon? Eller angst?

-Mange grubler så på fortida at de sitter bom fast. Grublingen handler ofte om hvorfor. Hvorfor skjedde det? Hvorfor forsvant hun, hvorfor svek han. Hvorfor kom ingen.

-En god del sliter med ting fra da de var små. Hvorfor hadde de ingen å sitte på fanget til?

Sivertsen forteller at all kretsingen rundt hvorfor gjerne fører til depresjon.

-Man blir til slutt nedtrykt over tid, og ender opp med medisinering og terapi.

Alt det vonde som kan skje

Framtida bekymrer også mange.

- De lurer på hvordan det vil gå med forhold de er i, personer som står dem nær. Flyreisen de skal ta i neste måned. Det kan jo skje så mye fælt. Personer som har mye slike tanker kan lett få angst. Alle problemene, som ikke eksisterer i virkeligheten, men som er i deres hode, gir dem det, forklarer Sivertsen.

Scenarioer som ikke finnes

-Av rundt 25 000 tanker som svirrer gjennom hodet vårt i løpet av en dag er ca. 90 prosent gjentakende tanker. Hos noen er kanskje 95 prosent av disse tenkte problemer. Mange bruker svært mye tankevirksomhet på scenarioer som ikke eksisterer, påpeker klinikksjefen.

-Det er mulig å bli så engasjert i de 95 prosentene at man ikke blir i stand til å løse de fem prosentene som er reelle problemer.

Tok et valg

Selv sto han i noe lignende da han var i tjueåra. Farens fiskebåt forsvant. Ingen av de seks som utgjorde mannskapet ble noen gang funnet. Etter mange år fant man båten. Sivertsen så for seg ulike scenarioer, hva som kunne ha skjedd. Detaljene. Hvor lang tid det tok før de døde.

-Til slutt innså jeg at jeg måtte ta et valg, for å kunne gå videre. Jeg bestemte meg for at det gikk fort. At de slapp å plages lenge. Da jeg hadde bestemt meg for det, fikk jeg oversikt. Og kunne gå videre, forteller Sivertsen.

Må ha villighet

Han sier at vi mennesker kan endres.

-Det er slik, selv om det ofte ikke er en quick fix. Man trenger besluttsomhet og villighet til å gjøre en forandring. Trolig blir det ingen kanonsuksess første gang. Men man vil kunne merke at man mestrer det til slutt, når man trener på det.

-Man kan lære seg til å leve her og nå, i det som er reelle utfordringer, i stedet for å tenke på det som har vært. Og det som kan komme til å bli.

Livet er her og nå

Sivertsen påpeker at det ikke er nok med bare viljestyrke.

-Har man bare det, kommer man ikke i mål. Man må i tillegg ha villighet, viljen til å gå den ekstra mila. Da kan man lykkes, sier Sivertsen.

Han linker inngående grubling over fortida med depresjon. Og bekymring for framtida med angst.

-Klarer man å vende oppmerksomheten mot livet her og nå, og vekk fra tenkte scenarioer, kan man få oversikt og tilstedeværelse. Da kan man snakke om det som var vanskelig, som det var en helt vanlig hendelse. Da har det blitt en del av det vanlige livet.

Det kan ta kort tid

Noen ganger kan en liten telefonsamtale være det som snur det hele.

-Jeg har hatt pasienter som har hatt noe uoppgjort med et menneske som de har grublet på i flere år, og som de har blitt syke av. Da har jeg noen ganger tilbudt dem å låne telefonen.

«-Jeg kan holde deg i hånda når du ringer», har jeg sagt. Så har de gjort det. Og etterpå har de lurt på hvorfor de har ventet så lenge med å ta den telefonen. Det tok jo bare ti minutter.

 

 

 

 

Aktuelt
  • Leif Edgar Sivertsen holdt innlegg på fagdagene til Bikuben RBS Nord-Norge nylig.
  • Arrangementet, som foregikk i Lakselv, samlet mange mennesker, fra både tjenesteapparatet og brukersiden.

 

 

 

Kommenter:

Mer om

behandling.i.psykisk.helsearbeid rusproblem.og.psykisk.lidelse god.hjelp.i.et.brukerperspektiv relasjon finnmark

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen