Endret: 30. juni 2016
Seksuell orientering og levekår i Norge - kartlagt i prosjekt i 2013

Levekår for lhbt-personer i Norge kartlagt

Levekår for lhbt-personer i Norge kartlagt

Mange lesbiske, homofile, bifile og transpersoner opplever ubehag ved å stå fram. Et mindretall har det vanskeligere enn heterofile, men særlig transpersoner møter negative holdninger.

Dette er blant funnene fra et bredt kartleggingsprosjekt fra 2013 om levekår og holdninger.

Rapporten Seksuell orientering og levekår, publisert i 2013, presenterer resultater fra hele fire delprosjekter, både kvalitative og kvantitative undersøkelser.

  • Nasjonal spørreundersøkelse om levekår for lesbiske, homofile og bifile
  • Nasjonal spørreundersøkelse om holdninger til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner
  • «I skapet anno 2012» – en kvalitativ studie om situasjoner der lesbiske, homofile og bifile i Norge skjuler sin seksuelle orientering
  • «Skeive historier» - dokumentasjonsprosjekt om «skeive» liv

Bakgrunn for rapporten

Rapporten ble skrevet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), og redigert av Norman Anderssen og Kirsti Malterud. Forskergruppen besto i tillegg av Mari Bjørkman, Tone Hellesund og Hilde Slåtten.

Arbeidet var inspirert av to tidligere publiserte levekårsundersøkelser blant homofile og lesbiske i Norge: 1) Bergh, S., Bjerck, B. og Lund, E. (1978): Homofile. Myter og virkelighet, og 2) Hegna, K., Kristiansen, H. W. og Moseng, B. U. (1999): Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn.

Prosjektet som rapporten Seksuell orientering og levekår bygger på var en oppfølging av Regjeringens handlingsplan Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009-2012 (Barne- og likestillingsdepartementet 2008).

Et lite mindretall har det vanskeligere

I den nasjonale spørreundersøkelsen om levekår ble et utvalg på drøyt 2900 personer, fordelt på drøyt 1700 selvdefinerte heterofile deltagere og drøyt 1100 selvdefinerte lesbiske, homofile og bifile) deltagere, spurt om hvordan de hadde det på ulike levekårsområder.

Resultatene fra undersøkelsen viser i hovedsak at likhetene i levekår mellom lhb-personer (lesbiske, homofile og bifile), sammenlignet med heterofile, er større enn forskjellene. Et lite mindretall lhb-personer har det vanskeligere på områder som helse, livskvalitet, åpenhet og forhold på arbeidsplassen. Forskerne pekte på at særlig bifile kvinner og menn fortjener oppmerksomhet.

Positive holdninger viser seg ikke alltid i praksis

Spørreundersøkelsen om holdninger inkluderer i tillegg til lesbiske, homofile, bifile også transpersoner. I denne ble et utvalg på drøyt 1250 tilfeldig utvalgte personer spurt om sine holdninger til lhbt-personer.

Resultatene fra undersøkelsen ble sammenlignet med resultatene fra en tilsvarende undersøkelse i 2008 og viser at

  • Relativt få har negative holdninger til lesbiske og homofile personer.
  • De aller fleste har kontakt med lesbiske kvinner og homofile menn, færre rapporterer at de har kontakt med bifile.
  • Flere menn enn kvinner uttrykker negative holdninger til lhbt-personer. I løpet av fem år har det likevel vært en viss bevegelse blant norske menn i retning av større aksept for lhbt-personer.
  • Samtidig er andelen med negative holdninger betydelig, særlig overfor transpersoner, og negativ atferd forekommer blant et mindretall.
  • Generelle positive holdninger viser seg ikke alltid i praksis.
  • Mange har opplevd ubehag ved å stå fram

Hvorfor velger en del å skjule seg?

I studien «I skapet anno 2012» et selvrekruttert utvalg på 246 lhb-personer inn til sammen 272 anonyme historier som dannet grunnlag for en kvalitativ analyse. Deltagerne beskrev situasjoner og erfaringer knyttet til det å holde sin seksuelle orientering skjult. Deres historier beskrev et bredt spekter av årsaker til at mennesker holder sin seksuelle orientering skjult i Norge i 2012. Mange har opplevd ubehag ved å stå frem, eller de forventer negative reaksjoner. Mange uttrykker et ønske om å ikke bli «satt i bås». Andre igjen beskriver det å leve skjult som en overgangssituasjon, mens noen beskriver at de holder sin seksuelle orientering skjult av hensyn til andre enn seg selv.

Rike og interessante historier i Skeivt arkiv

I dokumentasjonsprosjektet «Skeive historier» ble det åpnet opp for at deltagerne selv kunne velge tema, omfang og tidshorisont for sin historie. Da rapporten ble skrevet var det publisert 63 historier på delprosjektets nettside. Siden er flere historier samlet inn og presentert på nettstedet Skeivt arkiv. Historiene beskrives som rike, varierte og interessante, og reflekterer variasjoner i selvforståelser og identitetskategorier.

 

 

 

Lhbt-personer

Med lhbt- personer menes personer som ser på seg selv som lesbisk kvinne, homofil mann, bifil kvinne eller bifil mann, eller transperson.

Transpersoner er et begrep som brukes om en gruppe av personer som på en eller flere måter bryter med den rådende to-kjønnsmodellen i samfunnet. Transpersoner er et paraplybegrep som innbefatter blant annet transvestitter, transkjønnede, crossdressere, drag kings/queens mv. En typisk definisjon er individer hvis kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk, tidvis eller alltid, skiller seg fra samfunnets normer for kjønn. I internasjonale fagmiljøer benyttes ofte begrepet «the transgender specter» for å beskrive mangfoldigheten blant mennesker som definerer seg som transpersoner. (Se Regjeringens handlingsplan)

 

1. juli 2016 blir det enklere å endre juridisk kjønn

Fra 1. juli 2016 kan man selv bestemme hvilket juridisk kjønn som skal framgå av folkeregisteret og personnummeret.

Juridisk kjønn skal nå være basert på egen opplevelse av kjønn og kjønnsidentitet. Det skal ikke lenger stilles krav om en bestemt diagnose eller medisinsk behandling for å få endret hvilket kjønn man er registrert med.

Kilde: Helsedirektoratet

Kommenter:

Mer om

kjønn minoriteter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen