Modum kommune har fattet et politisk vedtak om ordinær drift av Rask psykisk helsehjelp sammen med nabokommunen Sigdal, fra 2017.
FÅR FORTSETTE: Rask psykisk helsehjelp-teamet i Modum og Sigdal. Leder Egil Halleland er nummer to fra venstre bak. FOTO: Unni Tobiassen Lie, Modum Bad
FÅR FORTSETTE: Rask psykisk helsehjelp-teamet i Modum og Sigdal. Leder Egil Halleland er nummer to fra venstre bak. FOTO: Unni Tobiassen Lie, Modum Bad
Modum og Sigdal i Buskerud ser verdien av tilbudet Rask psykisk helsehjelp,ut i fra kommunenes folkehelseprofil og behovet for å sette langsiktige mål. Et enstemmig kommunestyre har besluttet at Rask psykisk helsehjelp videreføres i samme omfang som til nå, etter at en treårig prosjektperiode med midler fra Helsedirektoratet avsluttes til nyttår.
Prosjektleder Egil Halleland forteller at de har et samarbeid med Sigdal kommune om dette tjenestetilbudet, hvor utgiftene fordeles etter innbyggertall i kommunene. Modum har nesten 14 000 innbyggere, og nabokommunen Sigdal har rundt 3500 innbyggere.
Rask psykisk helsehjelp bygger på et prinsipp om at ikke alle som trenger hjelp, trenger langvarig behandling. Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp kan være svært effektfullt ved lettere og moderate psykiske vansker.
Angst og depresjon er en vesentlig årsak til sykefravær og redusert livskvalitet for mange mennesker. Det har vært et viktig helsepolitisk grep å styrke det psykiske helsetilbudet i kommunene for alle over 16 år, med behandlingstilbud for personer med mild og moderat angst, depresjon og søvnproblemer.
Siden starten av pilotprosjektet Rask psykisk helsehjelp 1.mai 2013 har over 850 mennesker tatt kontakt med Rask psykisk helsehjelp i Modum og Sigdal.
Halleland sier at resultatene viser bedring av depresjon og angst. Deltakerne kommer raskere tilbake til jobb, og beskriver bedret livskvalitet. Mange unngår å bli sykere, med lengre sykmeldinger, sier han og viser til samarbeid med andre instanser som Frisklivssentral, leger, Modum Bad, NAV, videregående skole og andre, som gir gode resultater.
Dette er noe Folkehelseinstituttets forskning på hjelpen som gis bekrefter. Les mer om dette i artikkelen Blir friske av Rask psykisk helsehjelp.
-Vi må komme oss vekk fra behandling som reparasjonstenking, sier prosjektleder Egil Halleland.
Han viser til tendensen med å sykemelde personer som står i vanskelige livssituasjoner. En sykemelding til ensomhet, hvor personen blir overlatt alene med seg selv og tankene sine, noe som kan føre til økte depressive tanker og angst. Halleland forteller om et godt samarbeid med andre instanser, som for eksempel frisklivssentraler, fastleger og NAV.
Han mener det er viktig å se hele personen som er hjelpesøker, og gi samtidige hjelpetilbud. Et eksempel her kan være at personen trenger kurs for kosthold eller trening, samtidig med at han eller hun går på kurs for å få kunnskap og verktøy om psykisk helse og lærer å forstå og håndtere egne tanker og reaksjonsmønstre.
-Teamet for Rask psykisk helsehjelp har erfaringer som viser at det å delta på kurs, terapi eller selvhjelp har god effekt for den enkelte. Det gir muligheter for å komme bort fra egne tanker, og de får kunnskap og verktøy som er nyttige i hverdagen, sier Halleland.
Kursene består av 6 kurssamlinger à 2 timer for mellom 12 til 20 deltakere.
Halleland trekker fram noen viktige faktorer som har medvirket til at tilbudet settes i ordinær drift.
Halleland forteller at det internt i teamet har vært viktig å stå sammen, bli kjent med hverandre, dele hyggelige opplevelser og masse godt humør!
Egil Halleland avslutter med å si at han ønsker å takke teamet i Rask psykisk helsehjelp i Modum og Sigdal som gir hjelp til selvhjelp, holder kurs og tilbyr kognitiv terapi, for innsatsen deres helt siden starten i 2013. Han ønsker også å takke for et godt og inspirerende samarbeidet med kommuneadministrasjonen og beslutningstakere.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?