6 av 10 som hadde angst og depresjon før de fikk Rask psykisk helsehjelp, var friske ved slutten av behandlingen, viser ny rapport fra Folkehelseinstituttet.
-Norge har nå en unik mulighet til å ta i bruk et evidensbasert lavterskeltilbud for angst og depresjon i alle kommuner, sier NAPHA-rådgiver Trond Asmussen.
1279 pasienter har deltatt i en evaluering Folkehelseinstituttet har gjort av tilbudet Rask psykisk helsehjelp i 12 pilotkommuner. Pilotprosjektet startet i 2012. Målet var økt tilgang til kunnskapsbasert behandling for voksne med ulike angstproblemer, og lettere til moderate nivåer av depresjon. Behandlingen som tilbys er kognitiv atferdsterapi gitt av tverrfaglige team.
-76,3 prosent av klientene scoret over grenseverdiene for angst og depresjon ved starten av behandlingen. 61,6 prosent av disse var friske igjen etter behandlingen, sier forsker i Folkehelseinstituttet, Robert Smith.
Nærmere halvparten av de som rapporterte om søvnproblemer ved inntak til Rask psykisk helsehjelp, var kvitt disse etter behandlingen. Flere kom seg også tilbake i eller ut i jobb.
-Endringen i arbeidsdeltakelse var statistisk signifikant, og det ble observert en 5,6 prosent økning i andel klienter som var i jobb uten trygd ved slutten av behandlingen, sier Smith.
Dette til tross for at mange av klientene svarte at de ikke opplevde særlig fokus på jobb i behandlingen. Smith ser derfor et potensial for å oppnå enda bedre resultater på arbeidsdeltakelse i fremtiden, ved at terapeutene får økt kompetanse på arbeid og psykisk helse, og på samarbeid med NAV.
Rask psykisk helsehjelp krever ingen henvisning fra lege. Rapporten viser at nesten halvparten tok kontakt på egenhånd, noe Smith trekker frem som bra med tanke på at intensjonen var å skape et lett tilgjengelig tilbud. Tilbudet består av tre ulike terapiformer: Veiledet selvhjelp, gruppekurs og ansikt-til-ansikt-behandling.
-Vi finner god effekt på tvers av terapiformene. For gruppekurs er effekten noe lavere enn for de andre, men det er høy effekt av alle, så det er veldig lovende, sier Smith.
De gode resultatene for Rask psykisk helsehjelp gjelder for alle de 12 pilotkommunene.
-Vi ser en stor effekt på nedgang i angst og depresjon også på tvers av pilotstedene. Dette er et viktig funn, fordi pilotstedene er forskjellige fra hverandre. De har ulike populasjoner, og bruker litt ulike terapiformer, sier Smith.
Også ventetiden på å få hjelp er lav, noe det ligger i navnet Rask psykisk helsehjelp at tilbudet skal ha.
-Ventetiden fra påmelding til inntakssamtale var i snitt 10 dager. Fra inntakssamtale til første møte var ventetiden åtte dager. Det er veldig bra, sier Smith.
Brukerne av Rask psykisk helsehjelp er svært fornøyde med hjelpen.
-Brukerne svarer på alle parametere at de er fornøyd i stor eller svært stor grad, forteller forskeren.
En utfordring for Rask psykisk helsehjelp er å nå ut til flere menn. Så mye som tre av fire som mottar tilbudet er kvinner. Over halvparten er mellom 26 og 44 år gamle.
Smith skal forske videre på Rask psykisk helsehjelp gjennom nylig tildelte forskningsmidler fra Norges forskningsråd.
-En del spørsmål er fortsatt ubesvart, til dels fordi vi brukte et forskningsdesign uten kontrollgruppe. Det gjør at vi ikke vet i hvilken grad de observerte endringene kan tilskrives selve behandlingen. Derfor har vi satt i gang en randomisert kontrollert studie (RCT) i to av de nyere RPH-pilotene, i Kristiansand og Sandnes, sier han.
Der skal man blant annet se mer på i hvilken grad Rask psykisk helsehjelp bidrar til at folk kommer seg ut i jobb.
-De første resultatene fra Kristiansand og Sandnes ventes mot slutten av 2017 eller starten av 2018, sier han.
En nasjonal kartlegging viser en bekymringsfull nedgang i antall ansatte i denne rollen i ACT/FACT-team for voksne.
Helseenheten i Dovre kommune samarbeider med spisesteder og Frivilligsentralen om et sosialt middagstilbud for innbyggerne
– Noen ganger kan en slå flere fluer i en smekk, sier helserådgiver i Dovre kommune, Gunn Sverdrup. – Det har vi gjort med Eta i lag.
– Det gir meg mye å dele mine erfaringer med andre, sier Christer Storrønning, som holdt en workshop for utendørsterapifeltet m. fl. nylig
