Endret: 24. august 2017
15556011 trist

DE VONDE FØLELSENE: -Usikkerheten og ambivalensen sendes i de fleste tilfeller ut til omgivelsene, og da blir det viktig at det finnes mennesker der som kan ta imot disse invitasjonene/signalene, sier Rita Småvik i RVTS. (Ill.foto: www.colourbox.com)

Kurser kommunalt ansatte i å forebygge selvmord

Kurser kommunalt ansatte i å forebygge selvmord

Rita Småvik, som jobber ved RVTS, holder kurs i selvmordsforebygging for kommunalt ansatte. –Responsen vi får gir en klar pekepinn på at folk synes det er nyttig, sier Småvik.

-Slike kurs er viktige, med tanke på et førstehjelpsperspektiv. Dersom en skal forebygge selvmord, må man ha kunnskap om hvordan en kan være årvåken for selvmordsfare der folk lever livene sine, sier Småvik.

 Kursene er bygget rundt verktøyet safeTALK, som er et av VIVAT selvmordsforebygging sine kurs.

 -safeTALK gir handlingskompetanse. På kurset lærer man å være årvåken ved å fange opp signaler og å ta tak i det man ser, hører, fornemmer eller får kjennskap til, sier Småvik.

-Viktig at mange får denne kunnskapen

-Om man kommer i en situasjon der man tenker at selvmord kan være aktuelt, må man spørre. Kurset fokuserer på hvordan man kan spørre og hvorfor det er viktig å spørre, sier Småvik. Hun påpeker at jo flere som har denne kunnskapen i kommunene, jo større er sjansen for at man kan avdekke selvmordstanker, og gi de rette tiltakene.

-Deltakere på kurset gir tilbakemelding på at kurset lærer dem å bli tryggere når det gjelder å spørre om selvmord. Det gjør at de tør mer å være ærlig og direkte, sier Småvik.

Satser på å forebygge selvmord

I august 2016 ble RVTS invitert til Brønnøy kommune, for å holde kurs i selvmordsforebygging for rundt 250 kommuneansatte, deriblant mange lærere. Rådmann i Brønnøy, Pål Trælvik, forteller dette om bakgrunnen:

-Som følge av samhandlingsprosjektet «Sammen om psykisk helse, Sør-Helgeland», har det blitt utviklet gode relasjoner, prosedyrer og rutiner mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på feltet. En del av dette er samarbeid om årlig VIVAT-kurs, «Førstehjelp ved selvmordsfare» for våre ansatte. 

-Dette har ført oss videre inn mot en mer strukturert forebygging av selvmord. I tillegg har vår folkehelseoversikt med tilhørende data fra to Ungdataundersøkelser ført til et samlet arbeid omkring selvmord og ungdoms psykiske helse, sier Trælvik.

Lærte hvordan vi kan spørre om selvmordstanker

En del av strategien er kompetanseheving på tvers, og hos flest mulig fagpersonell som arbeider til daglig med både ungdom og voksne, ifølge rådmannen.

-Som en del av VIVAT-kursingen ble vi introdusert for safeTALK, og det ble besluttet at alle ansatte i Barne- og familiesentret (Helsestasjon, Barnevern, Rus- og psykisk helsetjeneste, Ungdomsarbeid, Krisesenter, folkehelse og SLT) skulle ha kursing, forklarer Trælvik.

Kursene ble lagt på tidspunkt der lærerne i Brønnøyskolen hadde planleggingsdager, for at de også skulle ha mulighet til å delta.  

-På kurset lærte vi virkemidler og verktøy for hvordan vi kan spørre om selvmordstanker. Vi lærte hvordan man kan oppdage hvordan noen sliter med tanker om selvmord, og hvordan vi kan gi hjelp til å lose vedkommende til rette instans. Refleksjoner og følelser rundt teamet ble også tatt opp, og mange myter ble avlivet, sier Trælvik.

-De ansatte blir tryggere

Rådmannen slår fast at det viktigste er at man tør å snakke om selvmord, være åpen og ha bred innsats.

-Tidligere har vi hatt få personer med kompetanse på området. En helhetlig innsats i tillegg til samhandling med spesialisthelsetjenesten omkring utsatte/ risikobrukere er det viktigste, sier Trælvik. Før han slår fast at selvmord i utgangspunktet er et vanskelig tema å ta tak i.

-Men de siste årene har det blitt et mer åpent samfunn som også har muliggjort et større fokus på temaet. Gjennom kurset har vi lært å være årvåken i forhold til selvmordsfare. Terskelen for å gå videre er mindre, og vi har blitt flinkere til å ta kontakt og stille de rette spørsmålene.

At samarbeidet med andre instanser er godt og at man har god flyt mellom tjenestene, er også til stor hjelp, ifølge Trælvik.

-Ansatte er mer trygge, og dermed blir hjelpeapparatet også koblet inn tidligere. 

-Det handler om å se invitasjonene

En del forskning tyder på at selvmord er svært vanskelig å forutse. Rita Småvik tenker likevel at det hjelper å ha slike kurs.

-Det er vanskelig å predikere selvmord på individnivå, samtidig viser mange studier at de aller fleste ikke nødvendigvis har et sterkt ønske om å dø. Problemet er heller at de ikke klarer å se hvordan de skal leve sine liv.

-Usikkerheten og ambivalensen sendes i de fleste tilfeller ut til omgivelsene, og da blir det viktig at det finnes mennesker der som kan ta imot disse invitasjonene/signalene. I VIVAT snakker vi om dette som invitasjoner, da vi tenker at vedkommende som har selvmordstanker bevisst eller ubevisst sender ut signaler som han eller hun ønsker at noen skal fange opp.

 -Den smerten de bærer på ved å være i denne usikkerheten er vanskelig å skjule. Ved å tørre å snakke om selvmord kan vi åpne for at mennesker med selvmordstanker også kan tørre å snakke om de tankene.

NYTTIG KURS: Rådmann Pål Trælnes i Brønnøy kommune slår fast at de ansatte i kommunen har hatt stor nytte av å delta på kurset.

Kommenter:

Mer om

helsefremming.og.forebygging folkehelse selvmord barn.og.unge kompetanseutvikling verktøy selvmordsforebygging

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen