Øremerking av midler er politisk omdiskutert, særlig begrunnet i behovet for lokal tilpasning, men satsingen på psykologer i kommunene er et godt eksempel på at øremerking av midler faktisk har ønsket effekt.

I våre samtaler med fagfeltet er den overveiende tilbakemeldingen at å få en psykolog ansatt i deres tjenester bidrar til at tjenestene får bedre kvalitet. Psykologen styrker kommunens ansvar og mulighet for et bedre tilbud til mennesker med psykiske problemer og/eller rusmiddelproblemer.

Det har vært en del kritiske røster i fagfeltet, knyttet til det man opplever som manglende helsepolitisk anerkjennelse av de eksisterende kommunale psykisk helsearbeidstjenestene.

For NAPHA er det viktig at satsingen bidrar til å øke den samlede kompetansen i det kommunale psykiske helsearbeidet. For at psykologen skal styrke eksisterende tjenester og utgjøre en reell merverdi, er det avgjørende at hun eller han er del av et faglig miljø. Da kan psykologen også bidra til at tjenestene i større grad dreies mot tilbud til personer med milde og kortvarige problemer, samt å legge mer vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid.

Det eksisterer allerede en betydelig og kompetent tjeneste for personer med psykiske lidelser i norske kommuner, og det er et behov for at de ulike faggruppene kjenner hverandres kompetanse. Psykologene må vite hva de andre faggruppene kan, og når de kan spørre dem til råds, og de andre faggruppene må vite hva psykologen kan. Det er derfor viktig å bygge bevissthet om at ulike faggrupper har ulik spisskompetanse, slik at psykologen ikke blir sett på som en generell kunnskapsleverandør inn til kommunen. 

• Mer om heftet "Psykolog i kommunen - en medspiller"

Flere psykologer i tjenestene for voksne og eldre

NAPHA mener det bør komme langt flere psykologer i tjenestene for voksne og eldre. Så langt arbeider om lag fire av fem psykologer i kommunene i tjenester for barn og unge, mens om lag fire av fem innbyggere er over 18 år. Det er ikke noe i psykologers utdanning og kompetanse som tilsier en slik fordeling.

I spesialisthelsetjenesten arbeider om lag to av tre psykologer med voksne pasienter. Både helsepolitiske føringer om økt kommunalt ansvar for voksne med milde og kortvarige problemer, de betydelige faglige utfordringer knyttet til kommunens tilbud for øvrige forløp, jf. veilederen «Sammen om mestring», og Folkehelsemeldingens ambisjonen om styrket helsefremmende og forebyggende arbeid, viser behovet for flere psykologer for voksne og eldre.

Behov for psykologer i andre sektorer enn helse og omsorg

Vi mener også at satsingen bør utvides til andre departementsområder. Dette er en satsing for å øke psykologbemanningen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og er avgrenset til denne. I vår kontakt med feltet har NAPHA fått en lang rekke tilbakemeldinger om at flere kommunale tjenester har et tilsvarende behov for økt kompetanse. Det gjelder særlig barnevernet og skolestøttende tjenester som PPT.

Dette behovet for økt kompetanse har skapt utfordringer lokalt, ved at både psykologer og ledere har følt seg forpliktet til å trekke grenser for psykologens arbeidsområder som blir opplevd som uheldige, og som i enkelte tilfeller virker konfliktskapende.

Helse- og omsorgsdepartementets satsing bør derfor følges opp av tilsvarende satsinger fra Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.