Enkle grep ga store utslag i psykisk helsearbeid rettet mot unge

Publisert: 17. oktober 2017
Oppdatert: 17. oktober 2017
Kim E. Karlsen

RINGER FØR TREFF: – Det som ser ut til å ha hatt aller størst effekt, er at vi begynte å ringe pasientene i forkant av første time. En annen viktig endring var at de unge pasientene fikk mulighet til å svare via SMS, sier Kim E. Karlsen. FOTO: Tommy Halvorsen/napha.no. 

RINGER FØR TREFF:...

Enkle grep ga store utslag i psykisk helsearbeid rettet mot unge

I stedet for å spørre hva som var galt med brukerne, stilte Kim E. Karlsen og kollegene på Vinderen spørsmålet: Hva er galt med tjenestene våre?

– Tidligere var prosentandelen som ikke møtte opp til time for aldersgruppen 0-23 år over femti. Etter at vi iverksatte enkle tiltak under mottoet ”Ut å hjelpe unge”, har tallet sunket mer enn tretti prosent, og stabilisert seg på rundt tyve prosent.

Det fortalte Karlsen, psykologspesialist og assisterende avdelingssjef ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, til deltakerne på Nasjonal nettverkssamling for Rask psykisk helsehjelp på Gardermoen forrige fredag.

Les også fra Rask psykisk helsehjelp-samlingen:

Ung hverdag

Ungdomstiden innebærer at du skal finne din egen identitet, løsrive deg og bli et selvstendig individ.

– I en slik situasjon sitter det naturlig nok lenger inne å be om hjelp fra en voksen, sier Karlsen.

– Samtidig som de unge er mer impulsive, og livssituasjon deres mer ustabil, er livserfaring og modning også med på å forklare bildet. Som ung har du rett og slett færre erfaringer med at vanskelige ting løser seg.

Karlsen har jobbet mye med de yngre pasientgruppene:

– Som terapeut er det viktig å vite om at ungdom og unge voksne har større frafall. Så kan man spørre: Er det noe galt med pasientene, eller er det vi som må gjøre noe annet? Vi valgte den siste tilnærmingen. De dårlige tallene fortalte oss at timene våre ikke traff målgruppen godt nok. Fra 2007 begynte vi derfor å iverksette flere tiltak.

Tiltakene

Ett av tiltakene var å endre ordlyden i innkallingen.

– I stedet for å skrive «innkalling til time», skrev vi: «Velkommen til oss». En ganske banal, enkel endring, men inntrykket det gir er veldig annerledes.

Endringene hadde hovedfokus på kontaktetablering.

– Det som ser ut til å ha hatt aller størst effekt, er at vi begynte å ringe pasientene i forkant av første time. En annen viktig endring var at de unge pasientene fikk mulighet til å svare via SMS. Vi må se hvordan ungdommen selv kommuniserer, og SMS kan bidra til å senke terskelen for kontakt.

Dørstokkmila

Større fleksibilitet i innhold og rammer har også blitt prioritert. En av Karlsens erfaringer som rørte kontingenten på Gardermoen var denne:

– Vi hadde en jente som hadde unngått å møte til oppsatt time for tredje gang. Da er man nær å avvikle, men jeg bestemte meg for å prøve å ringe henne en siste gang. Da hun svarte, fortalte jenta at hun hadde møtt opp alle tre gangene, men ikke kommet lenger enn til trappen utenfor. Angsten var for stor til at hun klarte å trå over dørstokken. ”Er det i orden at jeg møter deg på trappen neste gang”, spurte jeg. Hun sa ja.

De første samtalene med jenta fant sted på benken utenfor.

– Det sammenfaller jo treffende godt med navnet på prosjektet vi iverksatte i 2007, «Ut å hjelpe unge», sier Karlsen og smiler.

– Poenget er at vi må evne å være mer fleksible ovenfor pasientene. Dersom det er bedre å forlate kontoret, og ta timen utendørs på en benk eller i form av en gåtur, ja så gjør det. En konsultasjon trenger heller ikke på død og liv å vare i 45 minutter. For noen kan det være nok med ti minutter i starten, og kan hende lenger enn 45 minutter senere i behandlingen.

Vår tids største tabu

Ett trekk ved dagens samfunn er at vi bruker lenger tid på å realisere oss selv.

– Vi studerer lenger, reiser mer. Du skal ikke forplikte deg, slå deg ned og få barn før senere i livet. Som et resultat har det vokst frem en «ny» gruppe som har plassert seg midt mellom det å være ungdom og voksen. Å tilhøre denne aldersgruppen «gryende voksne» fra 18-25, vi kan også strekke den til slutten av tyveårene, innebærer mange muligheter, men også høy risiko for å kjenne på utrygghet. At vi slår oss til ro senere, gir større sårbarhet for en del psykiske plager, opplyser psykologspesialisten.

– I tillegg til økt fokus på selvrealisering, ser vi hvordan kroppspress, krav om gode karakterer og om å «lykkes» på sosiale medier også er faktorer som bidrar til større sårbarhet, sier Karlsen.

Han mener vår tids største tabu er avhengigheten av andre.

– Det sitter langt inne for mange å si «jeg trenger deg, jeg trenger andre for å være meg, for å være trygg».

Anerkjennelse

– Selv om vi vokser opp i en privilegert tid i et privilegert land, så er veien til å bli voksen og trygg lenger enn noen gang. Ungdomstiden og den gryende voksenperioden er krevende livsfaser, med angst, utrygghet og ensomhet som typiske utfordringer. Som terapeut er det viktig å anerkjenne dette. Jeg tror det kan være med og gi trøst til den som oppsøker hjelp, sier Karlsen.

-Er det vanskeligere å være ung i dag enn tidligere?

– Vi ser at de unge presterer bedre på skolen enn noen gang. Muligheter åpner seg for mange, samtidig som vi ser at det er mange som sliter. Det er vanskelig å skulle konkludere om det er bedre eller verre enn før, mener psykologspesialisten.

Nyttige råd

Avslutningsvis gjengir vi noen av rådene Karlsen ga forsamlingen på Gardermoen for å oppnå bedre kontakt med ungdom, etter inspirasjon fra Atle Dyregrov:

– La dem ta med en venn hvis det er støttende.

– Sitt gjerne side ved side eller med 90 graders vinkel. Unngå for intens blikk-kontakt.

– Vær aktiv, uten at du har forventninger om lange svar.

– Kom dem i møte ved å spørre om hva det fra deres synspunkt ville være viktigst å få hjelp med.

– Gi råd som kan hjelpe dem til å redusere noe de plages med, før de forlater første samtale.

Karlsen anbefaler også å være oppdatert på ungdommens kontekst, og nevner TV-suksessen Skam som et godt eksempel. Han mener imidlertid man skal passe seg for å prøve å fremstå i ungdommelig drakt selv:

– Jeg tror det virker mot sin hensikt, dersom man forsøker seg på ungdomssjargongen. Du får ikke bedre resultater av å svare ”Serr?”, sier han lett humoristisk.

Psykolog Kim E. Karlsen.

Kommenter:

Mer om

nyheter rask.psykisk.helsehjelp barn.og.unge

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen