Forskere ved NTNU gjennomfører denne måneden en nettbasert spørreundersøkelse om sosial angst. -Vi vil bidra til å utvikle bedre forståelse og behandling, sier Henrik Nordahl.
Nordahl, som er psykolog og doktorgradsstipendiat, forklarer at forskerne er spesielt interessert i å finne ut hvilke faktorer som opprettholder sosial angst over tid.
-Kognitiv atferdsterapi er per i dag anbefalt behandling for sosial angst, og i kognitive modeller er det negative tanker som ligger til grunn for sosial frykt og andre faktorer som opprettholder ubehaget.
-Nyere forskning tyder imidlertid på at tanker om tanker (det vi kaller «metakognitive antakelser») er av større betydning for sosial angst enn negative tanker i seg selv, sier Nordahl.
-Dette er forenelig med den metakognitive modellen for psykologiske lidelser og utfordrer en av grunnpilarene i kognitive modeller og kognitiv atferdsterapi.
Han forklarer at man ønsker å sammenligne disse konkurrerende modellene i studien.
-Vi håper at det på sikt vil bidra til enda bedre forståelse for hvilke psykologiske prosesser som er viktige for sosial angst. Dette kan potensielt ha betydning for hvordan pasienter med sosial angstlidelse skal behandles, slår Nordahl fast.
Undersøkelsen som pågår ut oktober 2017, og er nettbasert, er del av Nordahls doktorgradsprosjekt.
-Alle kan delta i studien, uavhengig av hvor mye/lite sosial angst man har. Sosial angst finnes langs et kontinuum, fra de som omtrent aldri opplever sosial engstelighet, til de som opplever betydelig lidelse og/eller funksjonsnedsettelse på grunn av sosial angst.
-Og vi trenger informasjon fra så mange som mulig, uavhengig av hvor man befinner seg på sosial angst-spekteret, sier Nordahl.
Resultatene er trolig klare i løpet av 2019. Doktorgradsprosjektet er planlagt ferdig i starten av 2020.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
