Regjeringen vil gjennom statsbudsjettet for 2018 gi NAV økt rom til å videreføre eksisterende IPS-tiltak, og i tillegg etablere nye.
-Individuell jobbstøtte (IPS) er et tiltak som vi vet har positiv effekt. Nå styrker vi innsatsen slik at flere får hjelp på denne måten, sa arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i en pressemelding sendt ut sist uke da Statsbudsjettet for neste år ble lagt frem.
Konkret styrkes IPS gjennom at Arbeids- og velferdsetaten får utvidet sin mulighet til å omdisponere midler for å styrke egne oppfølgingstjenester, fra 100 millioner i fjor til 200 millioner kroner neste år. I forslaget til statsbudsjett fra Helse- og omsorgsdepartementet videreføres dessuten tilskuddsordningen for Arbeidsrehabilitering etter modell av Individuell jobbstøtte og Jobbmestrende oppfølging med cirka 35 millioner kroner.
-Det er gledelig at signalene fra regjeringen er så tydelige på at IPS skal videreføres permanent og utvides, og at det følger penger med, sier Kine Nan Lium i IPS Hadeland.
Nan Lium har også en del av stillingen sin i Arbeids- og velferdsdirektoratet, som nasjonalt ansvarlig for kurs og opplæring i Individuell Jobbstøtte (IPS).
Det er i 2017 gitt penger fra Helsedirektoratet til rundt 30 IPS-prosjekter i Norge. Med den økte bevilgningen styrkes også Arbeids- og velferdsdirektoratets mulighet til å bidra. Lium ser muligheter for at det ansettes flere jobbspesialister, som har en nøkkelrolle i IPS.
I et blogginnlegg i anledning Verdensdagen for psykisk helse skrev statsminister Erna Solberg at «Arbeid er sunt for de aller fleste av oss, det viser òg evalueringen av IPS-forsøket. Evalueringen viser ar IPS har en statistisk sikker effekt på overgang til arbeid. Etter 18 måneder var 37 % av IPS-deltakerne i jobb, betydelig flere enn i kontrollgruppene. Når vi vet at psykiske lidelser er en hovedårsak til at særlig unge blir uføretrygdet er det viktig å lære av dette. Derfor utvider Regjeringen nå IPS-ordningen slik at flere NAV-kontor kan bruke metodikken. Det blir flere jobbspesialister gjennom neste års statsbudsjett», skriver Solberg.
IPS retter seg mot mennesker med moderate til alvorlige psykisk helse- og rusproblemer, og går ut på at man får behandling for problemene samtidig med at man er i ordinært lønnet arbeid. Jobbspesialisten er brukerens kontaktpunkt ut mot næringslivet, som jobber for å finne en best mulig kobling mellom jobbsøkerens ønsker og arbeidsgivernes behov. Jobbspesialistene er i stor grad folk som har erfaring fra næringslivet selv, og som har kompetanse om hvordan arbeidsgivere tenker og beslutter.
Både norsk og internasjonal forskning viser god dokumentert effekt av IPS.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
