Endret: 12. april 2019

Individuell jobbstøtte (IPS)

IPS - temaside

IPS OG KAFFE BLE JOBB: Håvard Blisten fikk drømmmejobben gjennom IPS Hadeland, som er en av de nasjonale pilotene på individuell jobbstøtte. Her er han på jobb på Grünerløkka kaffehus sammen med daglig leder Joakim Strand.  (FOTO: Ruth Barsten / NRK). Les hele saken om Håvard her.

IPS er en forpliktende samarbeidsmodell mellom NAV, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Målet er å hjelpe mennesker med moderate til alvorlige psykiske helseproblemer, og eventuelt rusmiddelproblemer, ut i ordinært arbeidsliv.

IPS (Individual Placement and Support, på norsk Individuell Jobbstøtte) skiller seg dermed fra tradisjonell tilnærming til arbeidsrehabilitering for psykiske helseproblemer, som i stor grad har vært basert på arbeidstrening i skjermede virksomheter eller praksistrening i arbeidslivet uten ordinær lønn.

I IPS får brukeren individuell oppfølging fra en jobbspesialist, som er integret i brukerens behandlingsteam. Et annet viktig særtrekk ved IPS-modellen er at tilbudet skal gis uten annen forutsetning enn at brukeren har et ønske om å være i ordinær jobb. I IPS skal en tidlig i forløpet starte med jobbsøking, brukerens ønsker og preferanser skal vektlegges, arbeidsperspektivet skal integreres i behandlerforløpet, og oppfølging av den enkelte brukeren skal være ubegrenset i tid og individuelt tilpasset. 

De 8 prinsippene

IPS-programmene er basert på en samling sentrale prinsipper som må følges for å få ønsket effekt. Det er lagt opp til å måle/evaluere hvorvidt prinsippene følges, gjennom en IPS-kvalitetsskala/Fidelity scale.

IPS bygger på følgende åtte grunnleggende prinsipper (Drake, Bond & Becker, 2012):

  • Målet er ordinært, lønnet arbeid
  • Tilbudet gis basert på jobbsøkers eget ønske; man kan ikke ekskluderes med bakgrunn i diagnose, symptomer, rus eller sykdomshistorie
  • Individuell jobbstøtte er en ingerert del av behandlingen
  • Jobbsøk skal basere seg på den enkeltes interesser og ferdigheter
  • Oppfølgingen inkluderer rådgivning om søknader om offentlige ytelser og trygd
  • Hurtig jobbsøk: Man skal ikke ha lengre perioder med forberedelse, trening eller rådgivning før man prøver seg i arbeid
  • Systematisk Jobbutvikling: IPS-jobbspesialisten bruker en stor andel av tiden sin på å bygge nettverk blant arbeidsgivere basert på finne aktuelle jobber som passer den enkelte
  • Individuell oppfølging uten tidsbegrensning

Det er godt dokumentert at IPS modellen virker best dersom man forholder seg lojalt til prinsippene. Modellen er operasjonalisert gjennom en Fidelity scale (Bond, Becker, Drake & Vogler 1997).

Evaluering av IPS i Norge

En forskningsbasert effektevaluering utført i Norge viser at 10 prosent flere med alvorlige og moderate lidelser kommer ut i jobb med IPS enn med tradisjonell oppfølging. I tillegg rapporterer IPS-gruppen bedre livskvalitet, mindre symptomer og bedre funksjon enn kontrollgruppa, som fikk blant annet Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og Arbeid med bistand (AP).

De norske funnene støttes av en studie fra Sverige, hvor IPS-deltakerne fikk seg ordinært arbeid fem ganger raskere sammenlignet med tradisjonell arbeidsrehabilitering (Begerholm, Areberg, Hofgren, Sandlund og Rinaldi, 2015)

Virker IPS?

En systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet, som inkluderte 38 studier viser at IPS trolig gir dobbelt så stor sannsynlighet for å komme i vanlig arbeid, sammenlignet med andre tiltak. Positiv effekt ses også på tid i arbeid, inntekt og kostnadseffektivitet. I motsetning til den norske effektevalueringen viser oversikten at IPS muligens har liten påvirkning på livskvalitet, psykiske symptomer og behovet for innleggelse.

NAPHAS rolle

NAPHA samarbeider med direktoratene om kunnskapsformidling og videreutvikling av individuell jobbstøtte i Norge. Derfor har vi nå laget en egen temaside om IPS, der vi samler kunnskap om individuell jobbstøtte. Her vil du finne blant annet reportasjer, forskningsartikler og informasjon om andre som jobber med IPS i Norge. Vi ønsker å være en kilde til kunnskap og inspirasjon. Dersom du har tips og innspill, ta gjerne kontakt med oss!

Fire IPS ressursmiljøer

Fire IPS-prosjekter utgjør et nasjonalt ressursfellesskap, der andre IPS-prosjekter blant annet kan komme og hospitere. 

Kontaktpersoner for ressursmiljøene:

Hadeland: Kine Nan Lium, kine.nan.lium@nav.no, 911 40 564. Nettside IPS Hadeland

Bergen:Susan Savides, susan.jennifer.savides@nav.no, 920 77 440

Bodø:Beate Brinchmann, beate.brinchmann@nordlandssykehuset.no, 414 61 774. Nettside IPS Bodø

Østfold: Åsne Aarskog, asne.aarskog@nav.no, 476 65 624 

Kontaktpersoner for IPS i NAPHA

Siri Bjaarstad (faglig rådgiver): siri.bjaarstad@napha.no, 95929069

Anne B. Gimmestad Fjelnseth (faglig rådgiver): anne.b.g.fjelnseth@napha.no, 90647313

Oversikt over kurs i 2019

Alt om

ips

Nyttig innen ips:

Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen