-Utopia kan være en rettesnor for oss i dag

Publisert: 23. oktober 2017
Oppdatert: 23. oktober 2017
ove jakobsen

AKTUELT: -Et samfunn uten en utopi vil være dødt, fordi det ikke lenger har et prosjekt, noen mål å se frem mot. Vi må lage en økonomi som skaper liv. Du må alltid gjøre slik at handlingene dine er forenlig med fortsatt liv på kloden, sier Ove Jakobsen, professor i økologisk økonomi ved Nord universitet. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)

AKTUELT: -Et samfunn uten en ...

-Utopia kan være en rettesnor for oss i dag

-Jeg er fremtidsoptimist, fordi det skjer så mye på grasrota i Norge nå, som tar vare både på kloden vår og menneskene.

Det sier Ove Jakobsen, professor i økologisk økonomi ved Nord universitet. Jakobsen, som holdt innlegg på Folkehelsekonferansen 2017 i dag, ser at folk der ute i kommunene har et voldsomt engasjement for å skape bærekraftige samfunn.

-Mange prosjekter  og aktivitetene er ikke toppstyrt, fra ledelsen, det er gjerne heller ikke innad i kommunene det starter. Ofte er det enkeltpersoner eller grupper som er engasjerte og tar initiativ til prosjekter som fremmer folkehelse og økologi, slår Jakobsen fast.

Han har inntrykk av at sjefer i institusjoner, som tradisjonelt kan være ganske tungrodde, også ofte har et personlig engasjement.

-Det skorter ikke på det. Men de har en rolle i systemet de er ansatt i, som gjør det vanskelig for dem å snu på flisa med en gang. Ting tar tid, sier Jakobsen.

Å stimulere den positive energien til folk

Mange er pessimister for fremtiden til kloden. Jakobsen på sin side er optimist.

-Media formidler veldig mye om hvor galt det kan gå, og det bidrar nok til at mange blir triste når de tenker på dette. Men jeg er veldig optimist, for jeg ser at svært mange har ideer og engasjement, og virkelig tar grep for å skape bedre folkehelse og gi økologien vår bedre vilkår.

Han mener det er viktig at slike initiativ får gehør.

-Når personer eller grupper søker støtte fra kommunen for å få til slike prosjekter, er det viktig at de blir hørt. Skal vi virkelig lykkes med å gjøre lokalsamfunnene våre og verden til et bedre sted å være, er vi nødt til å stimulere den positive energien til folk.

Kan få til veldig mye fra grasrota

I foredraget gikk Jakobsen først tilbake til 1500-tallet, og tenkeren Thomas More. Han beskrev Utopia, et alternativt samfunn som har løst en del av utfordringene i samtiden. Jakobsen slår fast at vi trenger utopien også i dag, i 2017.

-Ideologi viktig for å skape identitet. Men utopien må være linket til virkeligheten, sa Jakobsen, til en sal som var fullstappet av mennesker som jobber med folkehelse i norske institusjoner.

-Og det er mulig å få til mye, uten at det nødvendigvis er noen på topp i organisasjonen som leder an!

Engasjement og stor handlekraft

Han sier at enkelte av oss kanskje føler oss maktesløse. Og at vi kanskje klager litt.  

-Vi skal ikke tenke at situasjonen vi er i er noen andres skyld. At vi ikke får til noe særlig nytt, med de ressursene vi har fått tildelt. Vi skal selv må skape oss den framtida som vi ønsker. Og at det er flott at ting skjer bottom-up.

-På grasrota er det mye levende engasjement og stor handlekraft. Da kan man få til veldig mye! Kanskje kan kommunene være de som støtter, der det skjer. Mens drivkraften kommer et annet steds fra.

En ny tid, kartet stemmer ikke lenger med terrenget

Jakobsen forklarer at vi står overfor en ny tid. Vi er inne i et paradigmeskifte.

-Kartet vi har brukt innenfor økonomi stemmer ikke lenger med terrenget. På ny står vi foran et skifte av verdensbilde, som vi har sett så mange ganger før. Vi lever i en renessanse, en brytningstid, og er i ferd med å forstå at vi ikke kan ha samme syn på vekst lenger, som vi hadde før.

-Lenge har folk sett på vekst kun som økonomisk vekst. Og ennå snakker mange kun om at alt må bli større, at BNP må vokse og at vi må få ha mest mulig ut i forhold til hva vi putter inn.

-Problemet da er at man putter naturen og kulturen inn i en økonomisk kontekst. Vi ser kun masse salgbare ting. Trær blir til tømmer, vann legges i rør, vi har en rik natur, og kan tjene masse penger på den.  

-Men vi glemmer at livet er relasjon. At naturen ikke er et supermarked

-Alt kan ikke regnes i penger

-Gjør vi naturen til et supermarked, blir relasjonene borte, sier Jakobsen. Han forklarer at det skaper svekket resiliens, og at vi får et stort problem.

-Vi får en ikke-intendert negativ konsekvens, når vi gjør naturen til noe salgbart. Vi må få økonomien inn i økologien, slik at vi lærer å ta hensyn. Alt kan ikke regnes i penger

Faren er også at individualisme er i ferd med å utvikle seg til egoisme, ifølge Jakobsen.

-Med dette blir relasjonene blir borte, og det etiske fundamentet forvitrer. Vi mister taket på hva som har egenverdi.  

En mer organisk helhetsforståelse

Er rettesnoren vår at alle verdier regnes om i penger, vil vi alle på sikt være ille ute, påpeker Jakobsen.

-Vi må bli bevisst på denne faren. Det er nødvendig med et radikalt skifte i våre beskrivelser vurderinger og verdier, i retning av organisk helhetsforståelse.

-Vi trenger en dypere systemisk endring, sier Jakobsen, som altså, til tross for alle betenkelighetene, betegner seg som en optimist på menneskelighetens og klodens vegne.

-Engasjementet jeg ser at folk rundt om har for dette, på masse steder, gjør meg optimistisk. Svært mye positivt skjer.

Dette kjennetegner Utopia

Men hva gjør folk? Ifølge Jakobsen ser mange til tankene More gjorde seg på 1500-tallet.

-De betrakter nåtiden utenfra, og spør: Hvordan kan vi komme videre, fra der vi er i dag? Jo, ved å fokusere på potensialet vi har. Ved å utvikle an utopisk forståelse av vår fremtid. Lage oss idealer, som vi kan strekke oss mot.

Han forklarer at økologisk utopi har følgende kjennetegn:

  • Sirkulære verdikjeder
  • Samarbeidende nettverk
  • Bottom-up initiativ
  • Kvalitativ utvikling
  • Økologisk internalisering

Jakobsen forklarer at poenget ikke er at utopiene skal realiseres.

-Vi kan bare nærme oss dem, arbeide i den retning. Utopiene bidrar til forandring. Samfunnet vårt er alltid underveis. Og når vi jobber mot noe annet, skal vi utfordre autoriteter.

Hva betyr handlingene våre?

Han slår fast at et samfunn uten en utopi vil være dødt, fordi det ikke lenger har et prosjekt, noen mål å se frem mot.

-Vi må lage en økonomi som skaper liv, og et viktig spørsmål for oss hver dag er da følgende: Er det du gjør kun fokusert på vekst, eller bidrar det til en bærekraftig utvikling?

-Du må alltid gjøre slik at handlingene dine er forenlig med fortsatt liv på kloden.

-Utopia, mer aktuell enn noen gang?

More beskrev Utopia som en by med fysiske rom for samtaler og sosiale aktiviteter.

-Utopia er et sted der man produserer mat, vin, urter og blomster lokalt. Man har mange religioner representert i hver by, og arbeidsdagen er på seks timer. Masse tid er øremerket aktiviteter som ikke handler om økonomisk vekst.

-Vi kan ennå bruke Utopia til å inspirere oss. Kanskje er Utopia mer aktuell nå enn noen gang.

Folkehelsekonferansen 2017
  • Tema: Vår felles framtid - Lederskap og samskaping for helsefremmende og bærekraftige lokalsamfunn. Setter lys på hvordan man kan skape en samfunnsutvikling som fremmer miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft.
  • Går av stabelen 23. og 24. oktober på Radisson Blu Hotel Plaza i Oslo.
  • Målgruppe: Ansatte i kommuner og fylkeskommuner; planleggere, politikere, folkehelsekoordinatorer og ledere. I tillegg vil den være aktuell for forskere, studenter, frivillige og andre med interesse for folks helse, trivsel og levekår.

Kommenter:

Mer om

folkehelse helsefremming.og.forebygging nyheter organisering.av.tjenester

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen