Få med angst og depresjon får diagnose og behandling i helsetjenesten, viser ny undersøkelse. Synliggjør behov for kommunale lavterskeltilbud, mener Psykologforeningen.
-Undersøkelsen viser at arbeidet for å høvle ned terskelen for å få hjelp har vært riktig og nødvendig. Mange av de som ikke får hjelp, kunne fått det i et lavterskeltilbud i kommunene. Dette kunne bidratt til å redusere antall mennesker som faller ut av skole eller jobb, og det kunne hjulpet folk å komme raskere tilbake til sitt vanlige liv, og å mestre neste livets nedturer bedre, uttaler president i Norsk psykologforening, Tor Levin Hofgaard, til foreningens nettside.
Kommentaren fra Hofgaard gjelder en ny undersøkelse gjort av Folkehelseinstituttet, blant nærmere 2300 personer med angst, depresjon og alkoholmisbruk. Undersøkelsen viser blant annet at 80 prosent av de med angstlidelser ikke hadde blitt registrert med angstdiagnose i kommune- eller spesialisthelsetjenesten. Det samme gjaldt to tredeler av de med depresjon. I en omtale av rapporten på Folkehelseinstituttets nettside, fremgår det imidlertid ikke om de samme menneskene har fått hjelp og behandling uten at det er satt noen diagnose.
-Gjennom media kan man av og til få inntrykk av at mange har en lav terskel for å definere vanlige problem som psykiske lidelser, og så få behandling for de. Tallene i studien vår tyder derimot på at dette bildet er feil. Det er få som oppsøker helsetjenesten og får hjelp for plagene sine, sier forsker ved Folkehelseinstituttet, Fartein Ask Torvik.
Neste år gir NAPHA ut et temahefte om kommunale lavterskeltilbud til personer med lettere og kortvarige psykiske vansker eller rusvansker.
-Primærhelsemeldingen viser til at det er bred politisk og faglig enighet om at tilbudene til personer med lettere og moderate plager ikke er tilstrekkelig utbygd, og vi ser at det ikke er slik at en har lik tilgang på tjenester uansett hvor en bor. Vi vil i fagheftet beskrive ulike måter en kan bygge opp slike tilbud på, og håper vi gjennom det vil bidra til at enda flere kommuner gir et godt tilbud til denne gruppen. Behovet er jo der, sier prosjektleder og faglig rådgiver i NAPHA, Kristin Trane.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
