Ennå er det noen uker til årets frist for å søke om midler til lokale folkehelseprosjekter går ut. –Vi skal plukke ut mellom tre og fem nye fylker, sier seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Hildegunn Brattvåg.
AKTUELT: Hovedmålet til Program for folkehelsearbeid i kommunene er å styrke og å bidra til jevnere fordeling av helse og livskvalitet i befolkningen. (Ill.foto: www.colourbox.com)
AKTUELT: Hovedmålet til Program for folkehelsearbeid i kommunene er å styrke og å bidra til jevnere fordeling av helse og livskvalitet i befolkningen. (Ill.foto: www.colourbox.com)
Frist for å søke er den 1. mars. Og i Helsedirektoratet er man nå spente på å se hvilke søknader som kommer inn.
-Vi forventer at mange av fylkeskommunene vil søke. Også at noen vil søke for andre gang, sier Hildegunn Brattvåg, seniorrådgiver i avdeling levekår og helse, Helsedirektoratet.
I fjorårets runde fikk fem søkere innvilget støtte: Vestfold, Østfold, Agder, Oppland og Oslo.
-Det som kjennetegnet disse søknadene, var at kommunene i stor grad prioriterte tiltak rettet mot barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Flere tiltak rettet seg mot tidlig innsats for utsatte grupper, og i Helsedirektoratet ønsker vi oss enda flere tiltak som er universelle og helsefremmende, sier Brattvåg.
Hun forklarer at man i direktoratet foreløpig har lite kunnskap og erfaring om hva som skjer på kommunalt nivå, i forhold til de ulike prosjektene.
-De fleste tiltakene er i en utviklingsfase ennå. Men vi vet at det er stor aktivitet i kommuner og bydeler!
Nord-Norge, Trøndelag og Vestlandet ble ikke representert i forrige runde med tildeling.
- Vi er opptatt av å få inn gjennomarbeidede søknader, og har ingen geografiske prioriteringer i tildelingen av midler. Dette er også forankret i departementet og KS, sier Brattvåg.
- Målsettingen er imidlertid at alle fylkene som ønsker det vil bli del av arbeidet under Program for folkehelsearbeid i kommunene, i løpet av en tre årsperiode.
En god og gjennomarbeidet søknad svarer på alle delene av regelverket, påpeker hun.
-En slik søknad viser planer for dialog og samarbeid med kommuner, samt med forsknings- og kompetansemiljø, noe vi ser på som en særlig utfordrende i programmet.
Tiltakene skal ikke beskrives i søknaden.
-Utviklingen av disse skal skje etter at man har analysert utfordringsbildet og hatt medvirkningsprosesser lokalt.
I 2017 delte Helsedirektoratet ut 42,1 mill. kroner. I år skal ca. 29 mill. kroner deles ut.
-Det er et ønske at det lokale utviklingsarbeidet skal få god tid til å bli utviklet, gjennomført og evaluert grundig. Derfor åpner regelverket opp for at programfylkene kan søke og motta midler for inntil fem år. Alle fylker som fikk innvilget tilskudd i 2017 fikk innvilget i en femårsperiode, forklarer Brattvåg.
Nå gleder hun seg til å se hvilke søknader som kommer i år.
-Vi har planer om å gi svar til søkerne før påske!
Hovedmålet til Program for folkehelsearbeid i kommunene er å styrke og å bidra til jevnere fordeling av helse og livskvalitet i befolkningen. Ellers kan målene summeres opp slik:
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?