15 kommuner har gått sammen med brukerorganisasjoner og to helseforetak om et felles verdigrunnlag for psykisk helse- og rustjenester, basert på recovery.
-Hvis du skal endre tjenestene, er det etter vår mening mer effektivt å jobbe med verdier og holdninger enn med strukturelle endringer, mener Ingve Kindervaag i KS. FOTO: Privat.
-Hvis du skal endre tjenestene, er det etter vår mening mer effektivt å jobbe med verdier og holdninger enn med strukturelle endringer, mener Ingve Kindervaag i KS. FOTO: Privat.
-Jeg er glad for at vi har fått til dette. At vi faktisk klarte å komme fram til noe som jeg tror alle deltakerne har et eierforhold til, ikke minst brukerorganisasjonen Mental Helse, RiO og LPP, sier Ingve Kindervaag, lokal koordinator for KS´ læringsnettverk for Rogaland og Sunnhordland.
De 15 kommunene ligger i Rogaland og Sunnhordland, og har sammen med sine samarbeidspartnere i KS´ læringsnettverk kommet frem til fem hovedverdier for psykisk helse- og rusarbeidet:
Tilhørighet og tilknytning, håp og optimisme, identitet og egenverd, mening og mestring, selvstendighet og selvråderett.
-Hvis du skal endre tjenestene, er det etter vår mening mer effektivt å jobbe med verdier og holdninger enn med strukturelle endringer. Muligheten for at dette blir tatt i bruk i tjenestene er gode fordi det er tjenesteutøverne, brukerne og pårørende selv som har laget verdigrunnlaget, sier Kindervaag.
Meningen ifølge Kindervaag er at brukerne av tjenestene skal møte de samme grunnverdiene uavhengig av hvor de bor, og om de får behandling i kommunen eller spesialisthelsetjenesten.
-Forutsigbarheten vil ligge i at uansett hvor de får hjelp, så er den fundert på de samme verdiene, sier Kindervaag.
Hva som mer konkret ligger i de fem verdiene er omtalt i en brosjyre om det felles verdigrunnlaget. Denne presiserer også hva det vil si å være i recovery, å være pårørende, å gi recoverystøtte, å være en recoveryorientert leder og å fremme recovery som samfunnsaktør.
-Oppsummert handler det om at den som søker hjelps egne beskrivelser i større grad legges til grunn for hjelpen. Man tar utgangspunkt i dennes ressurser og at den som søker hjelp i større grad legger premissene. Man beveger seg mer bort fra fag og diagnoser, og mot hva den enkelte selv kan gjøre for å komme i en situasjon der man opplever styring over eget liv og god livskvalitet, sier Kindervaag.
Han mener verdigrunnlaget er solid fundert.
-Troverdigheten til verdigrunnlaget styrkes av at det er laget av så mange ulike aktører innen rus- og psykisk helsefeltet, mener han.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?