Endret: 11. april 2018
24830590 dame i vindu

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) - en ny milepæl for brukernes helsetjenester

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) - en ny milepæl for brukernes helsetjenester

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet utviklet Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).

Registeret inneholder informasjon som skal brukes til planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester, og flere andre oppgaver som vil bidra til å styrke pasientenes helsetjeneste.

Dette er en viktig milepæl i arbeidet med å gjøre tjenesteutvikling enda mer kunnskapsbasert. Data- og informasjonsgrunnlaget som utspillet seg fra KPR vil gjøre prioriteringer og beslutninger i design av fremtidens kommunale helsetjenester enda mer treffsikkert.

Gir viktig grunnlag

KPR skal, ved å samle inn og gjøre tilgjengelig oppdaterte og kvalitetssikrede data fra kommunale helse- og omsorgstjenester og andre relevante kilder, gi grunnlag for blant annet:

  • Kvalitetsforbedring av helse- og omsorgstjenestene
  • Statistikk og helseanalyser
  • Forskning og innovasjon
  • Planlegging, styring og finansiering i helse- og omsorgssektoren

Reservasjonsrett i KPR

KPR er hjemlet i egen Forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister, hvor det blant annet vises til at innsamling og annen behandling av helseopplysninger i KPR foretas på en etisk forsvarlig måte, ivaretar den enkeltes personvern og er til individets og samfunnets beste.

KPR er et lovbestemt register, der opplysninger om den enkeltes kontakt med kommunal helse- og omsorgstjeneste kan behandles uten ens samtykke. I denne sammenheng kan man likevel reservere seg mot at helseopplysninger om seg selv utleveres fra KPR sammen med fødselsnummer, eller mot utlevering av helseopplysninger til enkelte formål.

Stadig strengere krav til personvern

KPR kan kun utlevere personidentifiserbare opplysninger dersom helseregisterloven tillater dette. Helseopplysninger kan altså ikke gjøres tilgjengelig for eksempelvis forsikringsselskaper, påtalemyndigheter eller arbeidsgivere.

Det stiller stadig strenger krav til personvern i helse- og omsorgstjenester. Reservasjonsretten styrker den enkelte bruker- og pasients råderett over informasjon om seg selv. KPR er tydelig rundt sine formål med registeret, som igjen gjør bruken av personopplysninger oversiktlig og forutsigbar for den enkelte.

Når EUs nye personvernforordning (GDPR) trer i kraft 25.mai 2018, vil disse rettighetene over data om seg selv bli enda tydeligere.

Gode grunner til å være registrert i KPR

For å sikre et best mulig og faglig forsvarlig tjenestetilbud, er det behov for kunnskap om aktiviteten og kvaliteten i det kommunale psykisk helsearbeidet. Hvis mange reserverer seg, er det en logisk konsekvens at kunnskapsgrunnlaget blir svakere.

I KPR vil det finnes data fra mange behandlere i primærhelsetjenesten, det være seg fastlege, legevakt, fysioterapeut, tannlege, tannpleier, kiropraktor, helsestasjon, logoped m.fl. For hver kontakt en pasient har med en av de nevnte behandlergruppene har KPR informasjon om blant annet:

  • Behandler
  • Pasienten (fødselsnummer, bostedskommune, kjønn, alder, diagnose)
  • Dato og klokkeslett
  • Takster
  • Fritaksgrunn for egenandel
  • Egenandel betalt av pasienten
  • Refusjon (fra staten til behandler)

Utover dette skal KPR bidra til samhandling med spesialisthelsetjenesten og bidra med data til bruk av, og i sammenstilling med, andre helseregistre. Dette er også hjemlet i helseregisterloven, hvor databehandlingsansvarlige blant annet skal føre oversikt over tilgjengeliggjøring av helseopplysninger fra registeret.

Kommenter:

Mer om

nyheter kommentar informasjon

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen