-Sosial utjevning og livsløpsperspektiv er to av temaene kommuner som ønsker å jobbe målrettet med folkehelsearbeid kan fokusere på.
AKTUELT: -Man kan fokusere på årsakene-til-årsakene, for eksempel gjennom levekårsfokus, og ved å foreta fordelingshensyn innen de områder man har råderett og utviklingsmuligheter ovenfor, sier Susanne Hagen, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
AKTUELT: -Man kan fokusere på årsakene-til-årsakene, for eksempel gjennom levekårsfokus, og ved å foreta fordelingshensyn innen de områder man har råderett og utviklingsmuligheter ovenfor, sier Susanne Hagen, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
Det sier Susanne Hagen, som holdt et innlegg på konferansen «Kunnskapsbasert folkehelsearbeid» i Trondheim i går. Hagen som er førsteamanuensis ved universitetet i Sørøst-Norge, slår fast at Norge er det eneste landet i verden som har en egen folkehelselov.
-Andre land henter inspirasjon til folkehelse-arbeid sitt hos oss. Langt på vei har kombinasjonen mellom forebyggende og helsefremmende arbeid bidratt til at vi lever lenge i dette landet, men vi vet også at på gruppenivå fordeler helsa vår seg ulikt.
-Disse ulikhetene er en av årsakene til at folkehelse er så aktuelt, sier Hagen.
-Videre har forskning vist at det er det langsiktige, kunnskapsbaserte arbeidet som har størst gevinst, og i denne erkjennelsen har blant annet psykisk helse og barn og unge blitt løftet frem som viktige fokusområder i folkehelsearbeidet.
-God mental helse og barn og unge som erfarer gode liv er viktige ressurser i for landet vårt, poengterer Hagen.
Hun slår fast at Norge har tre overordnede mål for folkehelsearbeidet.
-Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Og vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Norge er et land som har lange tradisjoner for å ta vare på menneskene som bor i landet og det er selvfølgelig å fokusere på velferd og gode liv, herunder også folkets helse. Men også her i landet er det utfordringer.
-Som i de fleste andre land i verden, så har vi økende forskjeller mellom oss som bor i landet. Og vi har endel unge mennesker i landet vårt som rapporter dårlig selvopplevd helse og som står i fare for å falle ut av «samfunnsmaskineriet», sier Hagen.
Hun påpeker at det er komplisert for alle å leve i samfunn som har stor grad av ulikhet, sammenlignet med samfunn som har større likhet.
-Vi vet at stor ulikhet mellom mennesker skaper svakere samfunn med mindre tillit og mindre trygghet og økte sosiale problemer. Blant annet bidrar økonomisk ulikhet til sosial og helsemessig ulikhet. Økende økonomisk ulikhet er derfor et folkehelseanliggende.
Hun slår fast at hun verken er statsviter eller økonom, men at hun tror vi er tjent med å være våkne og inneha skepsis til altfor store relative forskjeller innad i landet vårt, når det gjelder sosioøkonomiske ressurser.
-Globalt finner vi samfunnsstrukturer som bidrar til konsentrasjon av makt, inntekt og kapital, og kanskje bør vi være våkne for om slike strukturer eksisterer i vårt eget land også. Videre er det viktig ikke bare å fokusere på fattigdomsproblematikken, men å se ulikhetsproblematikken som et mønster gjennom hele befolkningen, eller i et gradients-perspektivet som vi kaller det.
Hagen påpeker at kommunen er en veldig viktig folkehelseaktør.
-Kommunen er faktisk så viktig at Folkehelseloven har gitt kommunene særlig ansvar. Det er i kommunene helse skapes, og vi vet at det er ganske stor forskjell i forventet levealder blant innbyggerne i de forskjellige kommunene i Norge. For menn kan det variere med opptil 12 år, og for kvinner kan det varierer det med opptil 10 år.
-Kommunene har blant annet ansvar for tjenesteproduksjon, lokal politikkutforming og lokal samfunnsutvikling. Innen disse områdene ligger det handlingsrom fordi kommunene har ganske mye selvbestemmelse og selvstyre. Derfor er det viktig at kommunene organiserer seg, tilbyr velferdstjenester og skaper bærekraft i lokalsamfunnet på måter som fremmer helse og reduserer ulikheter for alle som bor i kommunen deres.
Hun tror godt folkehelsearbeid oppnås gjennom å organisere seg på hensiktsmessige og på helhetlige måter.
-Man kan fokusere på årsakene-til-årsakene, for eksempel gjennom levekårsfokus, og ved å foreta fordelingshensyn innen de områder man har råderett og utviklingsmuligheter ovenfor. Arbeid, barnehage, skole og bomiljø er viktige arenaer, og godt lokalt folkehelsearbeid er opptatt av disse områdene.
Når NAPHA spør om Hagen har konkrete tips til kommuner som vil jobbe målrettet med folkehelsearbeid, kommer hun med følgende råd:
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?