Endret: 20. november 2018
ulla rosengren

AKTUELT: -Det er utfordrende når det oppstår ubehagelige situasjoner. Men følelsene som kommer for en dag i et sånt møte er et uttrykk for situasjonen mennesket lever i her og nå. Det er en del av livet, som vi må tåle ta imot, sier Ulla Rosengren. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)

Konkrete tips om hvordan du kan jobbe med nettverk

Konkrete tips om hvordan du kan jobbe med nettverk

Ulla Rosengren har lenge undervist i åpen dialog i nettverksmøter. Les hennes råd om hvordan du kan bruke personer som står brukeren nær, som ressurs.

-Det er gledelig å se at flere og flere er opptatt av å jobbe med åpen dialog i nettverksmøter, sier Rosengren, som til daglig jobber ved Akershus universitetssykehus (Ahus) DPS som spesialkonsulent med Åpen dialog- relasjon og nettverksarbeid.

-I psykiatriske akutt team v/Ahus begynte man å jobbe med åpen dialog i nettverksmøter og reflekterende team i 2004/2005. Nå ser vi at det arbeides mer og mer med åpen dialoger i nettverksmøter, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene, forklarer Rosengren.

Mer aktuelt stoff om åpen dialog i nettverksmøter på napha.no:

Mange har deltatt på opplæringen

Rosengren forteller at om lag 92 fagpersoner og 4-5 personer med brukerkompetanse har mottatt opplæring til nå.

-Fra 2009 har vi kunnet tilby kontinuerlig opplæringstilbud i Nettverksmøter og relasjonskompetanse, i en desentralisert deltids videreutdanning, med 30 og senere 60 studiepoeng, i et samarbeid mellom Høyskolen i Gjøvik (senere NTNU) og Ahus.

-I tillegg til kompetansegivende videreutdanning har vi utviklet et tidagers kurs i Åpen dialog i nettverksmøter.

Lærer gjennom rollespill og øvelser

Opplæringstilbudet ble etterspurt av fagmiljøene, som hadde behov for å få mer og rask kompetanse til ledelse av nettverksmøtene.

-Kurset har vist seg å være populært. Det er mye fokus på praksis og trening i rollen som nettverksmøteleder, gjennom rollespill og øvelser med refleksjoner og reflekterende team, forklarer Rosengren.

Hun slår fast at opplæring hele tiden har vært et viktig tiltak for å kunne utvikle ny praksis innen åpen dialog i nettverk.

-For tiden er flere små samarbeidsprosjekter i gang, der bruk av åpen dialog i nettverksmøter står sentralt.

Interessert i hva folk har på hjertet.

Rosengren forteller at når hun møter mennesker i arbeidet sitt, så tenker hun alltid på konteksten disse mennesker lever i.

-Jeg er interessert i å høre deres historie og hva som er årsaken til at de ønsker kontakt med oss. I tillegg er jeg opptatt av hvilke erfaringer de har med hjelpeapparatet fra før, sier Rosengren.

Hun har erfart at når flere deltar i samtalen, trer mangfoldet frem.

-Historien blir utvidet og muligheten for nye perspektiver er til stede for alle som deltar i samtalen. Flere perspektiver kommer til syne, og man får mulighet til å høre hvordan andre tenker om en gitt situasjon.

-Med dette får man ny innsikt og dermed anledning til å kunne se og forstå situasjonen på en ny måte.

Slik kan man møte utfordringene

Det er noen utfordringer med å jobbe men åpen dialog i nettverksmøter. En av dem kan være å gi slipp på «ekspert-rollen». Når NAPHA spør Rosengren hva hun tenker om dette, svarer hun at det er viktig å inkludere den andre i et samarbeid.

-Det er viktig ikke bare å lytte til de du er enige med, men også til de som har et annet perspektiv enn du selv.

-Man må være oppmerksom tilstede og å lytte til hva han/hun har på hjertet. Dette erstatter behovet for å være ekspert på andre menneskers liv, sier Rosengren.

-Muligens vanskeligere å få til i spesialisthelsetjenesten

Hun antar at dette kan være mer vanskelig, når en jobber i spesialisthelsetjenesten, enn det er i kommunen.

-Jeg tror spesialisthelsetjenesten har en slags «jeg vet best- kultur» og tradisjon med seg. Bare navnet spesialist er befengt med holdninger og forventninger. Samtidig tenker jeg at det er en trend i samfunnet at mennesker ønsker seg en spesialist, til å fikse dårlig psykisk helse og ubehag, sier hun.

Rosengren påpeker imidlertid at man ved Ahus har bevist at det går an.

-Her jobbes det med åpen dialog i nettverksmøter i flere seksjoner på DPS ’ene og i avdeling for spesial psykiatri ASP. Altså bak lukkete og låste dører, sier hun.

-Spør om hvem som vet at de har det vondt

En annen utfordring kan være å få brukeren til å ville dette selv. Rosengren har hørt at det kan være en utfordring å få brukerne til å invitere med det sosiale nettverket inn i samtalen.

-Jeg er ikke sikker, men kan dette henge sammen med en tradisjon og en holdning i vårt samfunn om at behandling av psykiske plager er noe som helst gjøres individuelt?

-En måte å få det til på kan eventuelt være å invitere til tema for samtalen med dem vi hjelper, og da spørre om hvem som vet at de har det vondt. Om familien, for eksempel, vet at vedkommende går i terapi, osv.

Bruk tid på å skape nødvendig trygghet

Men først og fremst må man være interessert i å høre brukerens tanker om de han/hun har i sitt nettverk. Man må lytte til hva han/hun kunne ønsket å snakke med de om, om de hadde vært tilstede.

Rosengren slår fast at man ofte må bruke litt tid på å skape den nødvendige tryggheten, for at brukeren skal ønske å få flere med i samtalen.

Følelsene som kommer til syne er en del av livet, som vi må tåle

Men hva om møtet ikke blir som man hadde tenkt? Kanskje blir noen veldig sinte, eller det skjer andre ting som kan være tøffe å håndtere.

-Det er utfordrende når det oppstår ubehagelige situasjoner. Men jeg tenker at de følelsene som kommer for en dag i et sånt møte er et uttrykk for situasjonen mennesket lever i her og nå.

-Dette er en del av livet, som vi også må tåle ta imot.

Når flere er til stede, kan flere bidra til å løse floken

Rosengren sier at hun ikke lenger er så redd for slike utfordringer.

-Jeg tenker at det viktigste er å være tilstede og å lytte. Ikke alt kan fikses, men vi kan som regel snakke om det meste.

-Når vi er flere til stede i samtalen, er det flere som kan finne ut hva vi skal gjøre med den situasjonen som oppstår her og nå.

Ny desentralisert videreutdanning på deltid

Ahus og Universitet i Sørøst-Norge vil fra høsten 2019 starte opp ny desentralisert videreutdanning på deltid, med 30 studiepoeng i Dialogiske praksiser.

-Dette er et videreutdanningstilbud som er åpent for alle. Blir det mange som ønsker å søke studiet, vil fagpersoner fra opptaksområdet til Ahus bli prioritert først, sier Rosengren.

 

Kommenter:

Mer om

familie.-.og.nettverksarbeid åpen.dialog.i.nettverksmøter pårørende god.hjelp.i.et.brukerperspektiv praksiseksempler opplæring

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen