SAMARBEID OM ENKELTBRUKERE: Hyppigere BrukerPlan-kartlegging har ført til økt samarbeid om enkeltbrukere. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no arkiv
Spørreundersøkelse blant 65 kommuner viser at nytten av funn fra BrukerPlan blir større med økt antall kartlegginger.
Hvilken nytte har BrukerPlan for kommunene som kartlegger? Har resultatene fra BrukerPlan blitt brukt i utformingen av vedtatte planer i kommunene? Har resultatene fra BrukerPlan påvirket tilførsel av økonomiske ressurser som kommunen bruker på rusarbeid? Har resultatene blitt brukt i forbindelse med andre kartlegginger eller rapporteringer?
Artikkelen Nyttverdien av kartleggingsverktøyet BrukerPlan - en spørreundersøkelse til aktuelle kommuner har som mål å belyse kommunenes opplevde nytteverdi av BrukerPlan. Utgangspunktet er resultatene fra en spørreundersøkelse blant 65 kommuner som innrapporterer gjennom BrukerPlan.
Kunnskap om egne tjenester og brukergrupper blir stadig mer tilgjengelig for kommunene gjennom innrapporteringer som IS-24/8 (Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid, SINTEF), KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering), IPLOS (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk), Folkehelseprofiler for kommunene, samt andre relevante kilder. BrukerPlan som kartleggingsverktøy ble tilgjengelig i 2006, og på tross av alle andre typer innrapporteringer, så kartlegger nå 252 kommuner gjennom BrukerPlan.
Spørreundersøkelsen ble sendt ut elektronisk til alle kommunene som hadde kartlagt i BrukerPlan innen utgangen av 2013. Av de 132 kommunene som var i målgruppen, responderte 65. Det er ikke inkludert brukeropplysninger i studiet. 17 kommuner hadde gjennomført BrukerPlan-kartleggingen én gang, mens 48 kommuner hadde gjennomført kartleggingen flere ganger.
En oppsummering av resultatene viser at det på flere områder er en fordel å ha kartlagt flere ganger:
Å kartlegge gjennom BrukerPlan gir ikke tjenesteutvikling i seg selv. Endring skapes først når man forholder seg til funnene i BrukerPlan på en formålstjenlig måte. Funnene fra kartleggingene avdekker områder kommunene bør arbeide videre med, og som derfor er viktige å få inn i ulike handlingsplaner som omhandler rus- og psykisk helse-feltet. Dette kan være utviklingsområder som berører eksempelvis arbeid og aktivitet, bolig, nettverk eller psykisk helse. Kommunene får god oppfølging i forbindelse med kartleggingen. Egne opplæringsdager og presentasjonssamlinger er ofte et samarbeid mellom KORFOR, KoRus'ene, NAPHA og i økende grad også Fylkesmennene.
Kommunene tilbys hjelp fra KoRus og NAPHA til å analysere resultatene. Her går man grundig inn i materialet, med videre anbefalinger om fokusområder og anbefalte metodiske modeller, virkemidler og tiltak som synes relevante.
For spørsmål og oppfølging av resultatene av BrukerPlan-kartleggingen i din kommune, kan du kontakte NAPHA-rådgiver Stian Reinertsen på e-post: stian.reinertsen@napha.no
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Fagredaktør: Kjetil Orrem
Webredaktører:
Roald Lund Fleiner og Ragnhild Krogvig Karlsen
Prosjektleder webutvikling: ragnhild.karlsen@napha.no
NAPHA er en avdeling i NTNU Samfunnsforsking AS
Kontakt oss: kontakt@napha.no, Tlf. +47 48 14 54 34