Spørreundersøkelse blant 65 kommuner viser at nytten av funn fra BrukerPlan blir større med økt antall kartlegginger.
SAMARBEID OM ENKELTBRUKERE: Hyppigere BrukerPlan-kartlegging har ført til økt samarbeid om enkeltbrukere. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no arkiv
SAMARBEID OM ENKELTBRUKERE: Hyppigere BrukerPlan-kartlegging har ført til økt samarbeid om enkeltbrukere. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no arkiv
Hvilken nytte har BrukerPlan for kommunene som kartlegger? Har resultatene fra BrukerPlan blitt brukt i utformingen av vedtatte planer i kommunene? Har resultatene fra BrukerPlan påvirket tilførsel av økonomiske ressurser som kommunen bruker på rusarbeid? Har resultatene blitt brukt i forbindelse med andre kartlegginger eller rapporteringer?
Artikkelen Nyttverdien av kartleggingsverktøyet BrukerPlan - en spørreundersøkelse til aktuelle kommuner har som mål å belyse kommunenes opplevde nytteverdi av BrukerPlan. Utgangspunktet er resultatene fra en spørreundersøkelse blant 65 kommuner som innrapporterer gjennom BrukerPlan.
Kunnskap om egne tjenester og brukergrupper blir stadig mer tilgjengelig for kommunene gjennom innrapporteringer som IS-24/8 (Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid, SINTEF), KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering), IPLOS (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk), Folkehelseprofiler for kommunene, samt andre relevante kilder. BrukerPlan som kartleggingsverktøy ble tilgjengelig i 2006, og på tross av alle andre typer innrapporteringer, så kartlegger nå 252 kommuner gjennom BrukerPlan.
Spørreundersøkelsen ble sendt ut elektronisk til alle kommunene som hadde kartlagt i BrukerPlan innen utgangen av 2013. Av de 132 kommunene som var i målgruppen, responderte 65. Det er ikke inkludert brukeropplysninger i studiet. 17 kommuner hadde gjennomført BrukerPlan-kartleggingen én gang, mens 48 kommuner hadde gjennomført kartleggingen flere ganger.
En oppsummering av resultatene viser at det på flere områder er en fordel å ha kartlagt flere ganger:
Å kartlegge gjennom BrukerPlan gir ikke tjenesteutvikling i seg selv. Endring skapes først når man forholder seg til funnene i BrukerPlan på en formålstjenlig måte. Funnene fra kartleggingene avdekker områder kommunene bør arbeide videre med, og som derfor er viktige å få inn i ulike handlingsplaner som omhandler rus- og psykisk helse-feltet. Dette kan være utviklingsområder som berører eksempelvis arbeid og aktivitet, bolig, nettverk eller psykisk helse. Kommunene får god oppfølging i forbindelse med kartleggingen. Egne opplæringsdager og presentasjonssamlinger er ofte et samarbeid mellom KORFOR, KoRus'ene, NAPHA og i økende grad også Fylkesmennene.
Kommunene tilbys hjelp fra KoRus og NAPHA til å analysere resultatene. Her går man grundig inn i materialet, med videre anbefalinger om fokusområder og anbefalte metodiske modeller, virkemidler og tiltak som synes relevante.
For spørsmål og oppfølging av resultatene av BrukerPlan-kartleggingen i din kommune, kan du kontakte NAPHA-rådgiver Stian Reinertsen på e-post: stian.reinertsen@napha.no
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?