Hvilken nytte har BrukerPlan for kommunene som kartlegger? Har resultatene fra BrukerPlan blitt brukt i utformingen av vedtatte planer i kommunene? Har resultatene fra BrukerPlan påvirket tilførsel av økonomiske ressurser som kommunen bruker på rusarbeid? Har resultatene blitt brukt i forbindelse med andre kartlegginger eller rapporteringer? 

Brukt av 252 kommuner

Artikkelen Nyttverdien av kartleggingsverktøyet BrukerPlan - en spørreundersøkelse til aktuelle kommuner har som mål å belyse kommunenes opplevde nytteverdi av BrukerPlan. Utgangspunktet er resultatene fra en spørreundersøkelse blant 65 kommuner som innrapporterer gjennom BrukerPlan.

Kunnskap om egne tjenester og brukergrupper blir stadig mer tilgjengelig for kommunene gjennom innrapporteringer som IS-24/8 (Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid, SINTEF), KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering), IPLOS (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk), Folkehelseprofiler for kommunene, samt andre relevante kilder. BrukerPlan som kartleggingsverktøy ble tilgjengelig i 2006, og på tross av alle andre typer innrapporteringer, så kartlegger nå 252 kommuner gjennom BrukerPlan.

Om spørreundersøkelsen

Spørreundersøkelsen ble sendt ut elektronisk til alle kommunene som hadde kartlagt i BrukerPlan innen utgangen av 2013. Av de 132 kommunene som var i målgruppen, responderte 65. Det er ikke inkludert brukeropplysninger i studiet. 17 kommuner hadde gjennomført BrukerPlan-kartleggingen én gang, mens 48 kommuner hadde gjennomført kartleggingen flere ganger.

Hyppig kartlegging en fordel

En oppsummering av resultatene viser at det på flere områder er en fordel å ha kartlagt flere ganger:

• Kommuner som har kartlagt flere ganger har brukt BrukerPlan som grunnlag for ruspolitisk handlingsplan oftere enn kommuner som har kartlagt bare én gang. 
• Det er en klar økning av antall mediesaker som omhandler rusproblematikk og rusfaglig arbeid jo flere ganger kommunene har kartlagt. 
• En økning i de økonomiske ressursene kommunene bruker til rusarbeid, henger sammen med en økning i antall BrukerPlan-kartlegginger. 
• Det vises til en klar sammenheng mellom antall kartlegginger, og bruken av resultatene i samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten i utvikling av tjenestetilbudet.
• Videre viser resultatene en klar sammenheng mellom antall kartlegginger, og bruken av resultatene i forbindelse med tilsyn fra tilsynsmyndigheter og i interne tilsyn.
• Hyppigere BrukerPlan-kartlegging har ført til økt samarbeid om enkeltbrukere.

Å forholde seg til funnene

Å kartlegge gjennom BrukerPlan gir ikke tjenesteutvikling i seg selv. Endring skapes først når man forholder seg til funnene i BrukerPlan på en formålstjenlig måte. Funnene fra kartleggingene avdekker områder kommunene bør arbeide videre med, og som derfor er viktige å få inn i ulike handlingsplaner som omhandler rus- og psykisk helse-feltet. Dette kan være utviklingsområder som berører eksempelvis arbeid og aktivitet, bolig, nettverk eller psykisk helse. Kommunene får god oppfølging i forbindelse med kartleggingen. Egne opplæringsdager og presentasjonssamlinger er ofte et samarbeid mellom KORFOR, KoRus'ene, NAPHA og i økende grad også Fylkesmennene. 

Kommunene tilbys hjelp fra KoRus og NAPHA til å analysere resultatene. Her går man grundig inn i materialet, med videre anbefalinger om fokusområder og anbefalte metodiske modeller, virkemidler og tiltak som synes relevante. 

For spørsmål og oppfølging av resultatene av BrukerPlan-kartleggingen i din kommune, kan du kontakte NAPHA-rådgiver Stian Reinertsen på e-post: stian.reinertsen@napha.no